Sprinkelforliket på Ullevål sykehus:
Slik kunne millionskadene vært unngått
Gi beskjed om at brukeren må ha serviceavtale og at alt må sjekkes før frost, og overrekk plansje som viser drift og vedlikehold. Det er lærdommen for rørleggeren etter Ullevål-sprinklerforliket.
Forestill deg at brukeren ikke kan noe om sprinkleranlegg og må informeres helt fra bunnen om ansvaret som følger med. Det er det beste rådet for å unngå en smell etter at du har installert sprinkleranlegg.
Da sprinkleranlegget på Ullevål frøs, ble det store vannskader. Tingretten i Oslo bestemte seg for at C. M. Mathiesen og forsikringsselskapet deres, Gjensidige, måtte punge ut med 12,8 millioner kroner i erstatning, saksomkostninger og egenandel.
Det ble det ikke noe av. Begge partene anket saken. If ville ha høyere erstatning, mens C. M. Mathiesen mente seg uskyldig. Før saken skulle opp i lagmannsretten, ble de enige om forlik.
Serviceavtale
Gjensidiges Eline Ekker sitter igjen med tre råd til rørleggeren som lærdom av dommen: Fortell kunden at de må tegne serviceavtale på sprinkleranlegget med mindre de har kompetansen selv. Fortell kunden at hvis de allerede har en serviceavtale, må de oppdatere til at det nå også er et glykolanlegg, noe som betyr at det må gjøres service før det blir frost. Og: Pass på at de har fått serviceplakat.
– Disse tre punktene bør det vurderes om skal stå i overtagelsesprotokollen for glykolanlegg, foreslår Ekker.
Må bevises
Eline Ekker trekker frem at C. M. Mathiesen gjorde jobben for en stor og profesjonell kunde med egen driftsavdeling. Etter at skaden skjedde, var likevel et av argumentene fra Ullevål sykehus at driftsavdelingen ikke hadde fått opplæring i anlegget, at de ikke visste at de måtte tegne driftsavtale for glykolanlegg, at de ikke visste at de måtte stenge anlegget ved nedtapping og at de ikke visste at glykolinnholdet måtte kontrolleres før frosten kom, sier hun.
– Når det bare står i overtagelsesprotokollen «Opplæring mottatt», blir det et bevisspørsmål. Ting som er så viktige, må forklares, og det må sikres at du kan bevise at det er informert om. Så får vi håpe at du slipper å komme opp i slike situasjoner, sier hun.
Pass på protokollen
– På overleveringsprotokollen bør kunden bekrefte at de har mottatt informasjon om at de må inngå en serviceavtale, at anlegget er tillagt til et glykolanlegg, at det må sjekkes før frost og at de har mottatt en plansje som henges opp ved anlegget. Har de gjort det, så har vi sikret oss, sier hun.
– Dette er i tillegg til alt det andre som skal med i protokollen. Det er viktig også at mottatt FDV signeres med driftsinstruks.
Ekker mener at saken har kostet mye innsats og frustrasjon for alle som har vært involvert de årene den har stått på, men hun tror at bransjen har mye å lære av den.
– På vegne av rørbransjen får jeg bare beklage at verden av og til føles urettferdig, sier hun.
– Bransjen må selv gå gjennom hvordan dette praktisk lar seg gjøre. Men når vi kommer i en slik situasjon, er bevisene på disse tre tingene trygge å ha i baklomma.
– Det er viktig at bransjen forstår at den har et strengt profesjonsansvar den blir vurdert opp mot. Det gjelder uavhengig om kunden er en privatperson, en stor entreprenør eller en offentlig aktør. Skadepotensialet ved sprinkler med høyt trykk er stort, og når skadene skjer, koster de ofte millioner. Det er viktig med gode KS-skjemaer og gode rutiner for hvordan ting skal utføres, sier hun.
