Glykolbom kostet rørleggeren 12,8 millioner

Rørleggerbedriften blandet ikke glykol og vann godt nok. Det gjorde at sprinkleranlegget frøs. Dermed må Oslo-bedriften ut med 12,8 millioner kroner i erstatning for vannskader etter en jobb for 1,4 millioner.Det var et fire etasjer høyt bygg som fikk sprinklet loftet for noen år siden. På senvinteren etter at anlegget ble satt i drift, ble det lekkasje og store vannskader i bygget. Da ble det oppdaget frostspreng i begge glykolanleggene. Inne i et av rørene i det ene sprinkleranlegget var det en istapp på rundt en meter.

Blandet for svakt

Nå har tingretten avgjort at rørleggerbedriften som gjorde jobben, må erstatte skadene. Retten peker på en rekke feil, men legger skylden på at glykol og vann ikke ble blandet etter bruksanvisningen på glykolkannene. Dermed ble blandingen for svak og tålte ikke vinterkulden.Retten har bestemt seg for, under tvil, at rørleggerbedriften ikke opptrådte «grovt uaktsomt», men ellers taper den på alle punkter.

For svak glykolblanding

En lang rekke sakkyndige har skrevet rapporter om saken og forklart seg som vitner, og de er tildels ganske uenige om hva skaden skyldes. Men retten er klar i konklusjonen:– Den bakenforliggende årsaken til frostsprengen var mangelfull innblanding av glykol og vann før påfylling av anlegget, heter det i dommen.Rørleggerne helte glykol og vann i et blandekar og rørte med en pinne i noen minutter. Så ble blandingen pumpet inn i anlegget.

Må røre en halvtime

Kjemikeren som selger glykolblandingen som ble brukt, vitnet i saken og mener at det vil være nødvendig å røre opp mot en halvtime før vannet og glykolen er godt nok blandet. Dessuten: Hvis det senere fylles på rent vann i et anlegg som er fylt med en glykolblanding, så vil ikke væskene blande seg sammen.Det er klart at rørleggerne ikke fulgte bruksanvisningen på glykolkannene, og det fremstår heller ikke som sannsynlig at bedriften kontrollmålte hver enkelt blanding før den ble fylt på anlegget, mener retten. Dessuten ble det sannsynligvis fylt på en ujevn glykolblanding på anleggene. Sannsynligvis er det den ujevne blandingen som har gitt frostspreng og vannskader, konkluderer tingretten.

Sykehuset kontrollerte ikke

Selskapet som eier anlegget skulle ha sørget for kontrollmålinger og hadde heller ikke gode nok rutiner på oppfølging, kontroll og vedlikehold. Men så fikk da heller ikke selskapet noen FDV-dokumentasjon, drifts- og vedlikeholdsinstruks eller opplæring fra rørleggerbedriften, peker retten på.Selv om selskapet skulle ha oppdaget at FDV-dokumentasjonen manglet, er ikke det nok til at frostspreng og lekkasje er ansvaret deres, ifølge retten.Dommen går gjennom en rekke andre punkter der jobben burde vært gjort bedre. I noen tilfeller skyldes det mangler i tegningene, men i de fleste får rørleggerbedriften skylden.Det gjelder at anlegget er fylt uten lufting, at det ikke er lufteventiler, at rørene ikke er gjennomspylt og rengjort før overlevering, at trykkprøvingen ikke har vært god nok, at det ikke er montert noen dreningsventil, at det ikke er montert manometre på begge sider av tilbakeslagsventilen og at det ikke ble levert noen sluttattest.Ingen av disse punktene ser ut til å være grunnen til frostsprengningen, slik at retten ikke har lagt vekt på dem.

Overprøver NS-kommentar

Helseforetaket og forsikringsselsapet deres krevde erstatning for alle skadene som lekkasjen førte til, fordelt på loftet der sprinkleranlegget ble montert og de fire etasjene under.Rørleggerbedriften og forsikrinsselskapet deres, derimot, viser til kommentarutgaven til NS 8405, som Karl Marthinussen, Heikki Giverholt og Hans-Jørgen Arvesen har skrevet, og til tilsvarende kommentarutgave til NS 8407 av Henning Nordtvedt, Dag Arne Ruud, Olav Bergsaker, Arve Martin Bjørnvik og Johnny Johansen. De mener at skader på andre deler av bygget enn dem det er arbeidet på, faller utenfor erstatningsansvaret.Her tar tingretten skarpt til motmæle. Martinussen og medforfatterne har rett og slett ikke forstått ordlyden i NS 8405, mener dommerne. De viser i stedet til Helge Jakob Kolruds kommentarutgave, som mener at det er naturlig at hele bygget faller innenfor. Borgarting lagmannsrett har tidligere tolket en likelydende Norsk Standard-bestemmelse på samme måte.

12,8 millioner

Dermed blir resultatet at foretaket som eier anlegget, får nesten alt de forlangte, totalt 12 796 193 kroner pluss rente. Det dreier seg om drøye 11,8 millioner i erstatning til forsikringsselskapet og 250 000 kroner i egenandel til foretaket, med rente helt fra 29. september 2017, og 703 000 kroner i saksomkostninger.

Ulovlig sen dom

Tingretten har brutt loven selv når retten har avsagt dom i saken.«Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er ferieavvikling, herunder at dommerne avviklet ferie i ulike og delvis overlappende tidsperioder.», heter det i dommen.