Slutt etter 60 000 henvendelser

Avstanden blir større og større mellom dem som lager reglene om dem som skal følge dem. Det er den største bekymringen til Cato Ove Karlsen.

Etter ti år som daglig leder i Fagrådet for våtrom går han av med pensjon fra nyttår.

Nå er lederjobben utlyst.

– Bransjen har en del utfordringer som ny daglig leder kan lete etter løsninger på, slår Karlsen fast.

Snakke sammen

Han mener at det ikke er fornuftig å løse alle problemer med å endre reglene. Dessuten: Ting tar tid i det offentlige. Når så samtidig de som lager reglene ikke snakker nok med dem som skal utføre jobbene, så trenger de ganske enkelt å snakke sammen.

– Jeg tror det kan løses ved å opprette en noe bedre dialog. Invitere dem som bruker regelverket, til å sitte rundt bordet. Organisasjonene er veldig opptatt av å ivareta sine egne fag, så det er ikke nødvendigvis de som er de rette i alle sammenhenger, men myndighetene må lytte til bransjen, sier han.

Fag og Sintef

Selv har han ledet en organisasjon som både er upolitisk og som dekker alle fagene som arbeider med våtrom. Etter ti år i sjefsstolen roser han spesielt samarbeidsklimaet mellom fagrådet og Sintef. Forholdet var litt anstrengt for ti år siden. Nå trekker de to godt sammen og sitter til og med i samme hus.

– Vi har utviklet Byggebransjens våtromsnorm på en positiv måte, vi har utviklet sertifiseringsordningene og vi har gått videre i den digitale verden, sier han.

Karlsen vil gjerne skryte av kollegene, også. Nå er det seks ansatte i fagrådet. Cato Ove Karlsen og fagsjef Bjørn Grimsrud er kjent som «våtrommenes Knoll og Tott». Forholdet til organisasjonene har vært godt.

6000 henvendelser i året

Men hva er det som ikke har gått så bra som det burde?

– Hverdagen tar oss litt, innrømmer Karlsen.

– Vi hadde en konsulent som sa at vi er litt «Outlook-styrt». Det blir så mange henvendelser til oss. Vi håndterer rundt 6000 skriftlige henvendelser hvert år, forteller han.

– Vi er tydelig interessante for mange. Proffene ber om råd, mens forbrukerne ber om hjelp når det har gått galt.

Karlsen skulle også ønske at Fagrådet hadde greid å være mer synlig i pressen og i bransjen.

Kompetanse

Nå håper han at bransjen ser hvor viktig det er å ha den riktige kompetansen. Det er vanskelig, siden de som trenger den mest, ikke ser det selv.

– Jo mer du vet, jo mer vet du at du ikke vet. Det som teller, er å gjøre riktig jobb første gangen. Det er der økonomien ligger for bransjen. Vi ser med uro på en del større prosjekter der det prosjekteres rare løsninger. Det er veldig rart at de ikke bruker de gode oppskriftene – altså normen, sier Cato Ove Karlsen.

Han er 65 år og kunne ha fortsatt en stund til, men nå vil han ha tid til motorsyklene og fjellet.

– Hvis ny daglig leder ønsker det, skal jeg tilby meg å være med litt, men jeg skal ikke være noen syvende far i huset. Og så kan jeg ta litt tilfeldige konsulentoppgaver hvis noen ser det som tjenlig, sier Karlsen.

Rørleggere forstår ikke sammenhengen