Automatikken styrer universitetet

Målet er helt selvstyrte bygg.
– De skal styre energibruk ut fra værvarsel og antall personer i byggene, forteller Steinar Sundberg.

Han er overingeniør og arbeid med energireduksjon og miljøaktiviteter ved Universitetet i Bergen. Gjennomgangen hans av tiltakene på universitetet engasjerte over 250 deltagere på møte i regi av Norges bygg- og eiendomsforening.

Selvstyrte bygg

Universitetet har et hundretalls bygninger, rundt 400.000 kvadratmeter. Byggeåret spenner fra 1780 til 2020 og den tekniske standarden fra svært dårlig til topp moderne.

Vedlikeholdet har vært veldig varierende opp gjennom årene, men ifølge Sundberg er standarden brakt opp på et godt nivå på nesten alle byggene nå.

– Vi holder på å bygge et av Norges største SD-anlegg. Det er vedtatt å bruke over 70 millioner kroner på systemet. Målet er autonome bygg som styrer energibruk ut fra værvarsel og antall personer i byggene, forteller han.

Koblet 120.000 komponenter

– Så langt er over 120.000 komponenter koblet sammen og leverer loggdata, sier Sundberg. Ny driftssentral er bygd, og om natten er det vekterne som bruker den.

Sundberg peker på Jahnebakken 1 som eksempel. Den tradisjonsrike bygningen var allerede modernisert, med en solid energisparing som resultat, da det ble automatisering.

– Automasjonsgjengen slo til og gjorde det til et autonomt bygg, slettet alt som lå i kalenderen om driftstider og ventilasjon og lot bygget bestemme varme og ventilasjon selv. Det ble en reduksjon på nesten ti prosent i energibruken på et bygg som allerede var tipp topp og hadde helt nytt utstyr, forteller han.

Værvarsel

Styringen bygger på et regelsett som sier hvilke temperaturer det skal være før det dras på med varme eller kjøling og hvor dårlig luften skal være før ventilasjonsaggregatet dras opp. Værvarslingen hentes fra Yr for de neste seks timene, slik at bygget kan forberede seg hvis det blir en brå temperaturendring ute.

– Det tusler og går av seg selv. Det eneste som er fast på dette bygget, er utlufting av nattluften en times tid om morgenen. Det er ikke behov for overvåkning fra vår side, sier Sundberg.

Totalt bruker Universitetet i Bergen 70–75 GWh i året. To tredjedeler er elektrisitet, resten er mest fjernvarme, og rundt én GWh er bioolje. Byggene spenner fra 2500 til 82 kilowattimer per kvadratmeter per år.

Enkle regnestykker

– Fra 2009 til 2021 reduserte vi energibruken fra 299 til 211 kilowattimer per kvadratmeter per år med en rekke energireduserende tiltak. Det vi sparer, dytter vil tilbake i tiltak som gir ytterligere energisparing. Mange av tiltakene har vært selvfinansierende. Vi har vært utrolig heldige med gode ledere som har sett prosjekter, sier Sundberg. Han mener likevel at det ikke er så vanskelig å se hvis ledelsen er våken og skjønner pluss, minus og prosentregning.

– Vi har plukket de lavthengende fruktene. Nå må vi høyt opp i treet og plukke de sure konglene, beskriver han.

Det vil for eksempel si solcelleanlegg. De første 1000 panelene er på plass, og det er laget rammeavtale om 8-10.000 til.

Sjøvann og varmepumpe

Andre tiltak er å oppgradere sjøvannforsyningen og gjøre primærvarmepumpene bedre: Universitetet begynte med første byggetrinn på nærvarmeanlegget med vann fra Puddefjorden allerede i 1991. Frikjøling, nytt kjølenett, utskifting av varmepumper – det er bare noen av eksemplene.

– BB-bygget – bygget for biologiske basalfag – er et kjempeeksempel. Den ene kjølemaskinen gikk i stykker. Den ble byttet ut med en ny varmepumpe. Det gir en årlig innsparing i fjernvarmebruken på én til halvannen gigawattime, sier Steinar Sundberg.

Drar inn drifterne

Han peker på det som en nøkkel til suksessen at driftsavdelingen er inne i prosjektene. De kjenner anlegget, de er opplært i å bruke SD-anlegg, og du slipper at folk som skal vedlikeholde og drifte, ikke skjønner hvordan det virker.

– I tillegg har vi prøvd å gjøre disse systemene så enkle som mulig. I stedet for 100 prosent energieffektivitet, har vi lagt den litt lavere for at vi faktisk skal klare å drifte disse byggene, sier han.

GK Inneklima bygger toppsystem basert på Niagara AX. Universitetet eier og drifter systemene og alle systemene og programmene som ligger under – GK er bare inne for å levere, forteller Sundberg.