SOLSTRANDKONFERANSEN
Automasjon vil tidligere inn i byggingen
OS: Byggautomasjon kommer for sent inn i byggeprosjektene. Det gjør at de tekniske løsningene blir dårligere, ifølge Arne Folkestadås i Nordomatic.
Han ønsker seg tidlig samarbeid og møter med alle de tekniske fagene.
– Byggautomasjon som entreprenør må sidestilles med andre tekniske fag og komme tidligere inn, sier han.
Rolle på tvers
Folkestadås er klar over at byggautomasjon er langt fra den største delen av et byggeprosjekt, hverken i penger eller volum.
– Men automasjon har en viktig rolle på tvers av de tekniske fagene. Vi opplever ofte at viktige tekniske avklaringer ikke når frem til oss. Det gjør at det blir dårlige tekniske løsninger og at vi kommer i skvis på slutten av prosjektet, sier han.
Det gjelder enten det er snakk om energioptimalisering, trådløs sensorikk eller hvordan bygge et SD-anlegg:
– Vi styrer alle systemene, både elektro, ventilasjon og rør. Oftest ligger vi under elektro. Da vet vi ikke hva ventilasjon gjør, og vi vet ikke hva rør har priset. Hvem er det som leverer aktuatorene eller spjeldene? Det er viktig at vi kommer inn i den lukkede gruppen og snakker sammen. Da kan vi lage en riktigere pris, sier Arne Folkestadås.
Han forteller at Nordomatic av og til kommer inn tidlig og kan samkjøre seg med de tekniske entreprenørene.
– Men altfor sjelden. De byggene vi kommer inn i tidlig, blir bedre prosjekter, sier han.
Alltid serviceavtale
Nordomatic Norge stiller på fagmesse under Solstrandkonferansen. Det gjør Niprox, også. Florøbedriften leverer vannbehandling for vannbårne varme- og kjølesystemer.
– Vi selger et vannbehandlingskonsept. Vi selger oss ikke inn hvis det ikke er behov, vi leverer vedlikehold, og vi selger aldri et anlegg uten serviceavtale. Det er det altfor mange som gjør i dette markedet her, sier daglig leder Roy Olav Austbø.
Anne Britt Bortheim, som er salgssjef for service og ettermarked, er opptatt av å selge ikke bare «en teknisk duppeditt», men et komplett system.
– To ganger i året er vi hos kundene på service, og vi gir en livstidsgaranti på anlegget. Når vi er der hver sjette måned, unngår vi problemer og kan gi den garantien, sier hun.
Hun får stadig spørsmål om det virkelig er nødvendig å komme to ganger i året og om hvorfor serviceavtalen er så dyr.
– Jeg forteller at jeg har en Honda fra 2008. Når jeg har den på service annethvert år, koster det gjerne fem til sju tusen kroner. Så sier jeg at røranlegget ditt koster rundt 20 millioner kroner. Synes du 14.000 er dyrt da? sier Bortheim.
Fast ladepris
Eivind Aksnes i Aneo Mobility leverer elbillading til borettslag og sameier.
– Det er «plug and play», ferdig strømsatt slik at infrastrukturen er på plass. Så får beboerne som ønsker det, tilsendt ladebokser som de bare kan sette på plass. De betaler det samme per måned uavhengig av hva strømmen koster, sier Aksnes.
– Når kilowattimene og ladeboksen er inkludert, slipper de å måtte ut med 25.000 for en boks. For eksempel koster det 399 kroner i måneden om du har en Tesla 3 som kjører 12.000 kilometer. Da får du nok strøm til å kjøre 1.000 kilometer i måneden pluss ladeboks, forteller han.
