Slåss om overskuddsvarmen

– Vi har varme fra Oslofjord Varme og overskuddsvarme fra Bærum ishall. Svømmehallen slåss med friidretten om overskuddsvarmen, smiler rådgiver Bård Reil i Bærum kommune.

Breeam-bad

Han snakker om Rud svømmehall. Hallen i Bærum er Norges første Breeam-sertifiserte badeanlegg.

Det betyr 30 prosent lavere energiforbruk enn andre, tilsvarende bygg, passivhusstandard og 90 prosent gjenvinning av overskuddsmaterialer, oppsummerer Bærum kommune.

Svømmehallen har et treningsbasseng på 50×25 meter som kan deles opp med en brygge, og et opplæringsbasseng på 12,5×9,5 meter.

Vasker seg ikke

– Bassenget er kjåka fullt av unger døgnet rundt, konstaterer Reil og forteller om hvordan filteret virker godt og at kullfilter og sandfilter returspyles to ganger i uken.

Og det trengs:

– I Norge er folk veldig dårlige til å vaske seg. Det er merkelig – det er ikke sånn andre steder i verden, sier Reil.

Bærum kommune forsker sammen med Senter for Idrettsanlegg og teknologi på NTNU for å være sikker på at anlegget får riktig vann.

Vanskelig vask

Hev-og-senk-bunnen krever ekstratiltak på renholdssiden:

– Det er så «in» å ha hev-og-senk-bunn. Men det er vanskelig å gjøre rent under den, sier Reil.

– Vi gjør rent med roboter, og så har vi dykkere en gang i året, forteller Ståle Ottestad. Han var prosjektleder for NCC, som bygde svømmehallen.

Bård Reil er fornøyd med at Bærum kommune kunne bruke lokale krefter til byggingen.
– I kommunen har vi 12.000 ansatte, og vi har dyktige VVS-folk og ingeniører, sier han.

NCC-avdeling

Det 6144 kvadratmeter store anlegget kostet 300 millioner kroner å bygge. NCC har bygd opp sin egen avdeling – Badehus Norge – nettopp for å bygge badeanlegg og svømmehaller.

– Vi innledet dette arbeidet i Sverige for cirka 15 år siden. I 2015 løftet vi for første gang konseptet til Norge. Da startet vi byggingen av Røykenbadet, sier Gunnar Ulvestad, som er leder for Badehus Norge.

De siste ti årene har NCC bygd eller er i gang med å bygge badeanlegg for 5,5 milliarder kroner i Norge og Sverige. Ulvestad peker på at badeanleggene er kompliserte bygg og samtidig på at dette er noe som de færreste byggherreorganisasjoner gjør mer enn én gang.