1000 GRADER: En kanal med fett i tillegg til kreosot og kullstøv kommer opp i nærmere 1000 grader hvis det begynner å brenne.
1000 GRADER: En kanal med fett i tillegg til kreosot og kullstøv kommer opp i nærmere 1000 grader hvis det begynner å brenne.

Restauranter brenner – reglene blir som før:
Ingen tiltak mot ventilasjonsbrannene

Avtrekket går rett i ventilasjonskanalen, og derfor begynner det å brenne. En ny rapport konstaterer at reglene for restaurantgriller er uklare, men foreslår ikke å endre dem.

Published

Nye spisevaner gir nye innslag på restaurantkjøkkenet – og det fører til brann. Etter en rekke branner som begynte på grunn av kull- og vedfyrte griller i restauranter, har forskerne i Rise Fire Research sett på reglene.

De to direktoratene for samfunnssikkerhet og beredskap og for byggkvalitet – DSB og DiBK – har bestilt rapporten. Rapportforfatterne Karin Glansberg og Jan Paul Stensaas i Rise foreslår ikke strengere regler, og det er DSB fornøyde med.

Ikke ildsteder

De brenner det samme og skaper den samme varmen – men restaurantgrillene er likevel ikke ildsteder. De betraktes som «produksjonsutstyr», uten de samme kravene til avtrekksløsninger. Både brannvesenet, restaurantene, byggeierne og de som leverer kullgriller, oppfatter reglene som utydelige, fastslår rapporten.

Heller ikke tek17 tar spesielle hensyn til den økte brannfaren fra grillene.
– Kravene bør sørge for at avtrekkssystemene dimensjoneres for de høye temperaturene og eventuell gnist- og flammedannelse som kan oppstå, ifølge Rise.

Rapporten peker ikke minst på at rengjøringen av avtrekkssystemet er kritisk. Branner i kanalene kan spre seg raskt på grunn av fett og sot. Dermed blir skadene store.

For dyrt å endre

Mens DiBK konstaterer at brannfaren i forbindelse med slike griller stort sett er lik den for vedovner, vil ikke Rise anbefale endringer. Det blir for dyrt for restaurantene og byggeierne. Som det står i rapporten: «Konsekvensen ved å innføre krav tilsvarende ildsteder vil sannsynligvis lede til praktiske og økonomiske utfordringer for byggeiere og restauranter som bruker kullgriller.»

I stedet anbefales det alternative løsninger «hvor de brannforebyggende egenskapene kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte». Fettfilter, avtrekkskanaler som kan rengjøres bedre, kjølehette, gnistfanger, type brensel og slukkesystemer er løsninger som Glansberg og Stensaas peker på.

De tar til orde for tydelige rutiner for å gjøre kanalene rene og for filterløsninger som gjør rengjøringen enklere. Ellers foreslår rapporten å kartlegge om teststandardene er gode nok og å begynne å kartlegge kullgrillene slik at brannvesenet får oversikt.

– Tør ikke å konkludere

Det er for snaut, mener John-Andreas Johnsen. Kjøkkenventilasjonseksperten i Ventistål skrev det som ble en av årets mest leste saker da han blogget om kjøkkenbranner for Norsk VVS i 2016. Han er en av flere i bransjen som mener rapporten ikke holder.
– De tør jo ikke å konkludere. Men de er på rett spor, understreker han.

– Det som er fint, er at brannvesenet har engasjert seg veldig. Jeg snakket med en kunde som hadde vært en runde med brannvesenet på en restaurant, og da hadde de allerede inspisert 70 restauranter i Oslo. Det er bra. Det som ikke er bra ennå, er at det må skje noe med byggeteknisk forskrift. Det må komme en veileder som er god nok til at ventilasjonsentreprenøren gjør jobben riktig, sier Johnsen.

Han anbefaler å lære av Sverige. Der har bransjen sin egen standard, Imkanal 2012, som han karakteriserer som kjempebra.

1000 grader

Johnsen forteller om byggeiere som er opptatt av problemet og som setter strengere krav enn det teknisk forskrift gjør, men at entreprenører ser hva tek-en sier og bygger ut fra det.

– En pipe er ikke en pipe. En standardpipe som du har hjemme, skal tåle at du har litt kreosot og kullstøv. Men når du har en restaurant med fett i tillegg, da begynner det å brenne ganske intensivt. Da nærmer temperaturen seg 1000 grader. En kilo fett har dobbelt så mye energi i seg som en kilo kullstøv, peker han på.

Slakter veileder

Johnsen mener at tek17 i seg selv er bra, men at det er de preaksepterte løsningene i veilederen som må oppgraderes.
– Når de sier i rapporten at en grill i en restaurant er testet som husholdningsapparat, og da kan de ikke definere den som et ildsted, da stikker de hodet i bakken som strutsen. De kunne erkjent at når du fyller en grill full av grillkull eller ved, er det et ildsted, sier han.

Også John-Andreas Johnsen peker på hvor viktig det er å gjøre rent i og vedlikeholde kanalene.
– Kanalrengjøring burde komme inn som et krav, oppfordrer han.

DSB fornøyde

Direktoratene tar bedre imot rapporten enn det bransjen gjør:
– Vi er fornøyde med den. Vi har vurdert at det per i dag ikke er behov for endringer i brann- og eksplosjonsloven med forskrifter, sier fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines i DSB.

Hun mener at pliktene til eieren og brukeren er godt forankret i loven og forskriftene og at det er eieren som har risikoen.

– Det er fremdeles et behov for å kartlegge hvorvidt eksisterende teststandarder dekker sikkerhetsbehovet for kullgriller i restauranter. DSB og DiBK har derfor engasjert Rise for å teste produktene. Vi vil sørge for tett kontakt med Finans Norge om retningslinjene deres. Rengjøringsrutiner er vesentlig for å unngå dannelse av store mengder antennelig fett i kanalene, sier Olsen-Haines.

Powered by Labrador CMS