OMSTRIDT: Energiløsningen vakte oppsikt, men regningene ble dyre – og det endte opp med at retten bestemte at sameiet skulle eie energisentralen, ikke leverandøren.
OMSTRIDT: Energiløsningen vakte oppsikt, men regningene ble dyre – og det endte opp med at retten bestemte at sameiet skulle eie energisentralen, ikke leverandøren.

VARME

Nærvarme-nyvinning endte med bittert rettsoppgjør

Nærvarme med lav temperatur i Stavanger vakte internasjonal oppsikt. Men varmen ble så dyr at beboerne skrudde av radiatoren og brukte strøm. Nå har sameiet fått hele energisentralen etter to runder i retten.

Published

Verdens første ultralavtempererte nærvarmeanlegg, omtalte Z Energi det som. Nemitek.no presenterte løsningen i Østre Hageby i Stavanger i 2017.

Etterpå skulle den vises frem på internasjonal konferanse om smarte energisystemer og fjerde generasjons fjernvarme. Den kombinerer geovarme, kloakk, luft og solfangere.

Skiftet lås

Men da hverdagen kom, ble det ikke så bra likevel. Styret i sameiet fikk klager på at varmen var for dyr. Det var mer lønnsomt å slå av radiatoren og varme opp med strøm, ifølge beboerne.

Det endte med at sameiet sa opp avtalen. Beboerne betalte altfor mye både for varme og strøm, mente sameiet. Z Energi eide energisentralen, men sameiet skiftet lås på det tekniske rommet og tok over driften selv.

Dermed endte saken i retten. Både Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett fastslår at det er sameiet som skal eie energisentralen.

– Energisentralen må utvilsomt anses som en integrert del av boligen, skriver lagmannsretten og peker på at den heller ikke var ført i balansen på regnskapet til Z Energi. Dermed faller også driftsavtalen bort.

– Vær klar på priser

Advokat Christer Bjørnevik representerte Z Energi i saken. Etter at dommen er falt, råder han den som skal bygge ut et varmeanlegg, til å lage en avtale som går enda mer i detalj enn den som var laget i dette tilfellet.

– Reguler prismekanismen, hvordan energiforbruket skal beregnes og hvordan den skal prises, avtalens varighet, og sørg ikke minst for at utbyggeren av boligene forplikter seg til å videreføre dette som avtaleforpliktelser klart og tydelig til boligkjøperne, oppfordrer han.

Det samme gjelder hvem som eier energisentralen og hvem som har rett til å bruke teknisk rom:
– Sørg for at det står klart og tydelig i avtalen med boligkjøperne at sentralen skal eies av et energiselskap og at det skal være en vederlagsfri rett til å bruke det tekniske rommet så lenge avtalen løper, sier Bjørnevik.

– 40 prosent dyrere

Tormod Bergem Strand, som representerte Sameiet Østre Hageby Felles i saken, peker på mye av det samme som motparten sin:
– Jeg tror det er overordnet for leverandører og utbyggere at de har et bevisst forhold til driftsmodellene. Hvordan skal dette organiseres? sier han.

– I dette tilfellet var dette solgt inn som et veldig moderne prosjekt der energikostnadene skulle bli lave og det var mulig på sikt å gå netto i pluss energimessig. Så ble det i stedet til at beboerne betalte mer per kilowattime enn det som ville vært strømprisen, selv om de fikk gratis energi fra ni energibrønner, sier Strand.

Han snakker om energi som var 40 prosent dyrere enn alminnelig strøm. Samtidig mener han at hvem som eier varmeanlegget, avgjør hvilken energiklasse boligene havner i.

Gulating lagmannsrett tok ikke stilling til det spørsmålet, men ifølge Tormod Bergem Strand ville anlegget blitt regnet som et fjernvarmeanlegg hvis noen andre enn sameiet skulle eie det.

– Utbygger må være klar over at valget av driftsmodell kan få betydning for energimerkingen, sier han.

Powered by Labrador CMS