BEST: De snakker om norske fagarbeidere som verdens beste. I panelet da Norges hyggeligste håndverker ble utnevnt, satt prosjektleder Benjamin Husstad-Nedberg (fra venstre), Rørnorge-leder Torkild Korsnes, BNL-sjef Nina Solli, statssekretær Sindre Lysø og eks-statsminister Erna Solberg.Georg Mathisen
UTDANNING
Håndverkeren tjener mer enn ingeniøren i 18 år
OSLO SENTRUM: Det er mødrene til norske tenåringer som gir råd, og det er de som må forstå at det er bra å være rørlegger. – De har ikke peiling, sier BNL-sjef Nina Solli.
Det har snudd, fastslår eks-statsminister Erna Solberg.
–
Det er flere som søker yrkesfag enn studiespesialiserende, peker hun på.
Solberg misunner flinke håndverkere som klarer å skape noe. Nå tar hun til orde
for valgfag i ungdomsskolen for å kunne gå dypere og tidligere inn i
yrkesfagene.
– Rettigheten til å fullføre videregående skole,
muligheten for fagbrev nummer to og retten til å ta et omvalg på videregående
er viktig, sier Sindre Lysø, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
18 års fordel
De to politiske motstanderne fra Høyre og Arbeiderpartiet
er skjønt enige om at yrkesfagene er viktige. Men det er administrerende
direktør Nina Solli i BNL som må til for å knuse mytene. Blant annet myten om
at «hvis du ikke vet hva du har lyst til å bli, bør du gå
studiespesialiserende».
– Hvis du tar yrkesfag, har du mange flere muligheter. Du
får et fag, du kan bygge på hvis du vil, du kan bli ingeniør, du kan starte
bedrift, du kan jobbe praktisk, du slipper studielån, du tjener penger, sier
hun.
Solli peker på at det tar lang tid før en ingeniør har
tjent mer enn en håndverker. Mens håndverkeren har tjent penger fra dag én,
sitter ingeniøren med studielån som må betales.
– Det tar 18 år før ingeniøren
tar igjen håndverkeren, sier hun.
Kunnskapsløse mødre
Foreldre er skeptiske til yrkesfag. Nina Solli
oppfordrer alle til å hjelpe til med å fortelle tenåringsmødrene hvor bra det
er å være håndverker.
– Det er mammaene som gir råd, og de har ikke peiling. De
vet ikke om disse mulighetene. Nå må alle hjelpe til. Vi har behov for
tusenvis, sier hun.
Torkild Korsnes gjør så godt han kan.
– Vi bestemte oss
høsten 2019 for at vi skulle doble inntaket av lærlinger i vår bedrift, sier
han. Styrelederen i Rørnorge er administrerende direktør i K. Lund i Trondheim.
Utdanner rørleggerne selv
– Jeg ser at vi trenger flere håndverkere, og da må vi
utdanne dem selv. Vi får ikke tak i dem. Dette er vår måte å jobbe med det på,
og det har vi drevet med i drøyt 120 år, sier han.
– Det er viktig å få frem til ungdommene at arbeidslivet
er et fint sted å være. Vi tar godt vare på dem. De får sjansen til å drive med
grubling, mestring og lønning: Masse utfordringer, masse gode opplevelser, og
de tjener penger forholdsvis tidlig, sier Korsnes.
Statssekretær Sindre Lysø kritiserer det skarpe skillet
mellom teori og praksis i samfunnet.
– Det er et ganske kunstig skille. Enten
er du teoretiker, eller så er du praktiker. Jeg tror at mange hat tenkt at
yrkesfagene låser deg inne. I realiteten er det ikke det du gjør: Du har masse
muligheter, sier han.
– Verdens beste
Nina Solli omtaler både den norske utdannelsen og de
norske fagarbeiderne som verdens beste.
– Det er viktig at du kan bygge på mer
etter hvert. Fagskolen betyr helt praktisk kunnskap som du trenger, og du kan
ta den samtidig som du er i jobb, peker hun på.
Torkild Korsnes ser på det som et stort ansvar å ta imot
17-åringer som bor hjemme. Det er noe annet å ta imot en 25-åring som kanskje
har bodd for seg selv en stund.
– Vi må sørge for at opplevelsene de starter
med, er trygge og gode. Så må vi ta det litt mer ro når det gjelder hvor fort
de trenger å lære, sier han.
Voksenlærlinger
– Å komme inn som voksenlærlinger er også en fin mulighet
i yrkesfagene. Vi har ganske mange nordmenn som står utenfor arbeid og
skoleliv. Dem må vi få inn i samfunnet og la delta i arbeidslivet. Den koden må
vi klare å knekke, ifølge Korsnes.
Erna Solberg mener det må bli slutt på at vi ser på
videregående skole som et sted for 16- til 19-åringer.
– Det er 600.000 som
ikke har fullført videregående skole. Mange får muligheten til å komme tilbake,
men de kommer ikke til å sette seg ned på skolen sammen med 16-åringene. Det
trengs en mentalitetsendring, sier hun.
Den endringen tror hun at vil ta lang
tid i skolevesenet.
Sindre Lysø, på sin side, trekker inn at byggenæringen må
være seriøs.
– Ingen vil utdanne seg til en bransje hvor det ikke er ordentlige
forhold. Vi har veldig stort fokus på seriøst arbeidsliv, sier han.