BEST: De snakker om norske fagarbeidere som verdens beste. I panelet da Norges hyggeligste håndverker ble utnevnt, satt prosjektleder Benjamin Husstad-Nedberg (fra venstre), Rørnorge-leder Torkild Korsnes, BNL-sjef Nina Solli, statssekretær Sindre Lysø og eks-statsminister Erna Solberg.

UTDANNING

Håndverkeren tjener mer enn ingeniøren i 18 år

OSLO SENTRUM: Det er mødrene til norske tenåringer som gir råd, og det er de som må forstå at det er bra å være rørlegger. – De har ikke peiling, sier BNL-sjef Nina Solli.

Det har snudd, fastslår eks-statsminister Erna Solberg. 

– Det er flere som søker yrkesfag enn studiespesialiserende, peker hun på. Solberg misunner flinke håndverkere som klarer å skape noe. Nå tar hun til orde for valgfag i ungdomsskolen for å kunne gå dypere og tidligere inn i yrkesfagene.

– Rettigheten til å fullføre videregående skole, muligheten for fagbrev nummer to og retten til å ta et omvalg på videregående er viktig, sier Sindre Lysø, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

18 års fordel

De to politiske motstanderne fra Høyre og Arbeiderpartiet er skjønt enige om at yrkesfagene er viktige. Men det er administrerende direktør Nina Solli i BNL som må til for å knuse mytene. Blant annet myten om at «hvis du ikke vet hva du har lyst til å bli, bør du gå studiespesialiserende».

– Hvis du tar yrkesfag, har du mange flere muligheter. Du får et fag, du kan bygge på hvis du vil, du kan bli ingeniør, du kan starte bedrift, du kan jobbe praktisk, du slipper studielån, du tjener penger, sier hun.

Solli peker på at det tar lang tid før en ingeniør har tjent mer enn en håndverker. Mens håndverkeren har tjent penger fra dag én, sitter ingeniøren med studielån som må betales. 

– Det tar 18 år før ingeniøren tar igjen håndverkeren, sier hun.

Kunnskapsløse mødre

Foreldre er skeptiske til yrkesfag. Nina Solli oppfordrer alle til å hjelpe til med å fortelle tenåringsmødrene hvor bra det er å være håndverker. 

– Det er mammaene som gir råd, og de har ikke peiling. De vet ikke om disse mulighetene. Nå må alle hjelpe til. Vi har behov for tusenvis, sier hun.

Torkild Korsnes gjør så godt han kan. 

– Vi bestemte oss høsten 2019 for at vi skulle doble inntaket av lærlinger i vår bedrift, sier han. Styrelederen i Rørnorge er administrerende direktør i K. Lund i Trondheim.

Utdanner rørleggerne selv

– Jeg ser at vi trenger flere håndverkere, og da må vi utdanne dem selv. Vi får ikke tak i dem. Dette er vår måte å jobbe med det på, og det har vi drevet med i drøyt 120 år, sier han.

– Det er viktig å få frem til ungdommene at arbeidslivet er et fint sted å være. Vi tar godt vare på dem. De får sjansen til å drive med grubling, mestring og lønning: Masse utfordringer, masse gode opplevelser, og de tjener penger forholdsvis tidlig, sier Korsnes.

Statssekretær Sindre Lysø kritiserer det skarpe skillet mellom teori og praksis i samfunnet. 

– Det er et ganske kunstig skille. Enten er du teoretiker, eller så er du praktiker. Jeg tror at mange hat tenkt at yrkesfagene låser deg inne. I realiteten er det ikke det du gjør: Du har masse muligheter, sier han.

– Verdens beste

Nina Solli omtaler både den norske utdannelsen og de norske fagarbeiderne som verdens beste. 

– Det er viktig at du kan bygge på mer etter hvert. Fagskolen betyr helt praktisk kunnskap som du trenger, og du kan ta den samtidig som du er i jobb, peker hun på.

Torkild Korsnes ser på det som et stort ansvar å ta imot 17-åringer som bor hjemme. Det er noe annet å ta imot en 25-åring som kanskje har bodd for seg selv en stund. 

– Vi må sørge for at opplevelsene de starter med, er trygge og gode. Så må vi ta det litt mer ro når det gjelder hvor fort de trenger å lære, sier han.

Voksenlærlinger

– Å komme inn som voksenlærlinger er også en fin mulighet i yrkesfagene. Vi har ganske mange nordmenn som står utenfor arbeid og skoleliv. Dem må vi få inn i samfunnet og la delta i arbeidslivet. Den koden må vi klare å knekke, ifølge Korsnes.

SINDRE OG ERNA: Ap-statssekretæren og Høyre-lederen er skjønt enige om at yrkesfagene må fremsnakkes og at de fortjener fremsnakkingen.

Erna Solberg mener det må bli slutt på at vi ser på videregående skole som et sted for 16- til 19-åringer. 

– Det er 600.000 som ikke har fullført videregående skole. Mange får muligheten til å komme tilbake, men de kommer ikke til å sette seg ned på skolen sammen med 16-åringene. Det trengs en mentalitetsendring, sier hun. 

Den endringen tror hun at vil ta lang tid i skolevesenet.

Sindre Lysø, på sin side, trekker inn at byggenæringen må være seriøs. 

– Ingen vil utdanne seg til en bransje hvor det ikke er ordentlige forhold. Vi har veldig stort fokus på seriøst arbeidsliv, sier han.

Powered by Labrador CMS