Undervisningsbygg fikk Best Vent-hjelp:
Mangedoblet godkjent-andel
I løpet av fem år gikk Oslo-skolene fra 10 til 90 prosent av ventilasjonsanleggene som ble godkjent på første kontroll. Komplekse anlegg med behovsstyrt ventilasjon er vanskelige å håndtere i praksis.
Best Vent-prosjektet ga viktig kunnskap.
– Gjennom å delta i prosjektet synes jeg vi har klart både å bygge intern kompetanse og å sette fokus på det ute i bransjen – både hos de prosjekterende og hos leverandørene. Det sier eiendomsdirektør Tore Fredriksen i Undervisningsbygg.
Krever nye rutiner
Det er nemlig ikke bare enkelt å få alt til å stemme på 172 skoler med 744 bygninger. Skolene i Oslo har vært langt fremme med å bygge miljøvennlige og energigjerrige nybygg. Det er lett å glemme at nye løsninger krever nye rutiner etter at de er satt i drift, også.
– Plusshus og nullutslippshus utfordrer dagens krav og løsninger, konstaterer Fredriksen. Han forteller om erfaringer med ustabil drift spesielt knyttet til behovsstyrt ventilasjon – DCV-anleggene.
Skoler byr på spesielle utfordringer. Inntil halvparten av arealene står ledige. Brukerne forurenser med lukt, fukt og støv. Når det må oppbevares tøy og materiell i bruksarealene, bidrar det ikke til godt inneklima. I tillegg blir det fortetting og høyere belastning på mange av skolene – noen steder har elevtallet økt med 30 prosent på kort tid.
– Dette krever at vi tilpasser ventilasjonen til bruken av arealene. Det løser behovsstyrt ventilasjon på en god måte hvis den fungerer som forutsatt, konstaterer Fredriksen.
Feil dimensjoner
– Nå som vi har bygd den interne kompetansen og de prosjekterende og entreprenørene skjønner bedre hvordan de skal gjennomføre, så blir sluttproduktet bedre. Nå fungerer ventilasjonsanleggene i mye større grad slik som det er forutsatt at de skal gjøre, sier eiendomsdirektøren.
Han forteller hvordan feilene tidligere var knyttet til dimensjonering, feil dimensjon på reguleringsspjeld og at reguleringsspjeld ikke var satt inn med riktig avstand fra målepunkt.
– Vi har fått komplekse anlegg med VAV-løsninger som ofte ikke fungerer på grunn av feilprosjektering, feil utførelse og manglende innregulering og funksjonstesting. Dessuten så vi at selve målepunktene eller måleutstyret ikke var kalibrert riktig, slik at det målte helt andre verdier enn det som egentlig var i anlegget, forteller han.
Fungerer bedre
Fredriksen er opptatt av hvor viktig det er å sitte med bestillerkompetanse for å få gode anlegg som fungerer riktig. Det har Best Vent-prosjektet hjulpet til med.
– Riktig regulering av ventilasjonen påvirker oppfattelsen av inneklimaet. Vi klarer ikke å koble inneklimaet direkte opp mot prestasjoner og læring. Men jeg tenker at det er viktig at brukerne av byggene våre har en oppfatning om at inneklimaet er bra. Når du kommer inn i et rom og det lukter sure sokker og svette, synes vel hverken barn eller voksne at det er noe godt rom å være i.
Endret rutinene
I Best Vent-prosjektet har Undervisningsbygg økt kunnskapen sin om hvordan gasser, partikler, forurensning ute, filterløsninger, luftfuktighet, pubertetslukt, tepper, styringsstrategier og dimensjonering påvirker inneklimaet.
– Det har ført til flere endringer, forteller Tore Fredriksen. Nå driftes nye bygg døgnet rundt i seks måneder for å håndtere emisjonene fra materialer, maling og møbler. Tidligere var kravet tolv måneder
– Vi har utarbeidet veileder for behovsstyrt ventilasjon, vi har etablert kontroll av DCV-anlegg. Vi gjennomfører piloter med minimum luftmengde på 3,6 kubikk per kvadratmeter i timen – mot tidligere 7,2 – og vi gjennomfører piloter med mer bruk av roterende gjenvinnere. Alt dette til sammen har gitt oss mer driftssikre og stabile anlegg, sier han.
