Bygningsautomasjon vs. Proptech

Det pågår en viktig debatt rundt spørsmålet om hva er «bygningsautomasjon vs. Proptech», og hva som egentlig skiller begrepene. Er det direkte konflikter mellom disse to feltene? Vil det ene begrepet bli slukt av det andre? 

Mange byggherrer søker svar på hvordan de skal forholde seg til disse spørsmålene. I tillegg har antall tjenesteytere og tilbydere av forskjellige nivå og omfang av generell automasjon, sensorikk, applikasjoner og software for byggteknologi økt sterk, og denne utviklingen vil fortsette med økt hastighet og omfang.

Utviklingen mot SW og produkter «…as a Service» løper videre sammen med utbredelsen av sky-baserte løsninger.

Temaet og debatten rundt BAS og Proptech er først og fremst viktig for å sette fokus på hvor viktig tilgjengelig teknikk og teknologi er for å sikre bærekraftige, brukerorienterte og energieffektive bygg, nå og i fremtiden. Og vi må inn i dette også sikre at vi instrumenterer og automatiserer bygget med konkrete krav til kvalitet og funksjon. 

Til dette har vi, og må fortsatt ha, et definert fag med tilhørende fagkompetanse og utdanningsløp, hvor de utførende må forholde seg til de til enhver tid gjeldene forskrifter og standarder for fag og entreprise.

Hvordan kan vi sikre at byggherre får sine behov, krav og forventninger oppfylt?

I en tid hvor «enkle funksjonsbeskrivelser og -kontrakter» fortsatt dominerer entreprisene for tekniske bygningsinstallasjoner, «eksploderer» utviklingen innenfor automasjon, proptech og IoT.

Hvordan skal man oppe i denne utviklingen kunne ta riktig valg for fremtiden for sitt nye bygg, eller bygget som skal rehabiliteres, for å kunne fungere i nye 50-60 år? 

Det er ikke enkelt å med få ord å svare på dette sentrale spørsmålet, men det er ingen tvil om at vurdering av byggherres behov og ambisjoner må starte langt tidligere enn der normalen ligger i dag. Inn i dette må det settes krav til kvalitet og omfang av instrumentering i bygget.

 Automasjonsgraden (omfang) påvirker direkte energieffektivitet, funksjonalitet, fleksibilitet og mulighet for smarte-/brukerrettede løsninger. Kvalitet på spesielt sensorer for å sikre nøyaktige måleverdier til reguleringsprosessen er viktig for brukeropplevelse, energieffektivitet og videre analyser i byggdatabasen.

Krav til kvalitet og automasjonsgrad må tilbake i konkurransegrunnlaget til automasjon i langt større grad enn vi har sett i mange entrepriser de siste 15-20 årene, i tillegg til mer detaljerte funksjonsbeskrivelser og -krav.

Noen stiller spørsmål ved hvorfor industri- og prosessautomasjon synes å ha færre «dårlige prosjekt» enn Bygningsautomasjon. Svaret ligger nok i at i industriprosjekt så har prosesser og automasjon en helt annen prioritering enn i byggeindustrien. Her beskrives fortsatt omfang og funksjoner med stor detaljgrad, og krav til kvalitet i instrumentering er høy.

Bør vi se mot industrien for å sikre at vi får gode byggautomasjonsleveranser som støtter opp under norske og internasjonale klimamål, og sikrer gode brukeropplevelse i byggets levetid?

Faget og aktørene i det norske markedet 

Bygningsautomasjon (BAS) stammer fra automatiseringsfaget og teknologien, der instrumentering og reguleringsteknikk danner grunnlaget. Store globale selskaper driver utviklingen innen produktutvikling, fra sensorer til digitale tvillinger. Disse selskapene har også solide samarbeidsavtaler med Microsoft, Google og lignende selskaper når det gjelder deres IT- og programvareløsninger, spesialtilpasset bygningsautomasjon og bygningsteknologi. 

I tillegg til disse globale aktørene har vi lokale, store og små, selskaper som tilbyr komplette pakker skreddersydd for det norske markedet, i konkurranse med de globale selskapenes egen aktivitet og tilstedeværelse. Vi har en rekke norske/nordiske uavhengige produsenter av sensorer, aktuatorer og uniter. Markedet inkluderer også rene systemintegratorer, som kun leverer programvaredelen og implementering på et overordnet nivå.

Flere smarte og innovative applikasjoner kommer 

Proptech, eller eiendomsteknologi, derimot, er en «paraply» for IT-støttesystemer rettet mot bygg. Dette inkluderer også fremveksten av spesielle IoT-baserte sensorer og frittstående systemer. IoT-baserte løsninger er godt kjent innenfor bygningsautomasjon og integreres typisk via åpne API-er i skybaserte plattformer eller direkte eksempelvis gjennom MQTT-protokollen. 

Både Proptech og BAS er i rask utvikling, spesielt på programvaresiden. Det forventes at Proptech-selskaper i større grad vil bidra med smarte og innovative applikasjoner basert på bygningsdata fremover. For eksempel kan en digital tvilling med tilhørende AI-løsning like gjerne leveres av et Proptech-selskap som av en typisk BAS-leverandør eller entreprenør. Det samme gjelder for energioppfølging, diverse dashboards og ulike brukerapper.

Det forventes å bli en økt konkurranse mellom BAS- og Proptech-selskaper spesielt innenfor ren bygningsdatabehandling og -presentasjon fremover. Det er her, og innenfor det administrative laget i BAS-strukturen (ref. 3-lags strukturen i henhold til NS3420-YB) vi i dag ser den største utviklingen.

Viktig for å tilrettelegge for mer bruk av kunstig intelligens 

Uansett hvilket selskap, være seg BAS eller Proptech, byggherren velger å kjøpe byggautomasjons-tjenester fra, må de forsikre seg om at systemene og bygningsdataene samles strukturert, dokumentert og sømløst for optimal/samordnet drift og analyse. Byggherren må også ha tillit til at den leverte løsningen kan integreres i en overordnet BAS- eller SD-plattform på en like sømløs og standardisert måte. 

Valget mellom direkte trådbundet, -løs eller skybasert kommunikasjon for selve bygginstallasjonen inkl. sensordata må vurderes ut fra krav til prosess, respons, sikkerhet og monteringsmåte. Sømløs integrasjon er viktig for å muliggjøre mer omfattende bruk av kunstig intelligens. 

Jo mer bygningsdata å la AI-en jobbe på, jo bedre.

Ser ChatGPT en konflikt mellom BAS og Proptech? 

I en artikkel jeg skrev i januar i år med tittelen – Kan vi kaste «SD-anlegget»? Hvor smart er det? på nemitek.no stilte jeg spørsmålet; Proptech og BAS samme sak?

For å få svar fra en nøytral part, stilte jeg følgende spørsmål til Chat-en:

«Do you see any conflicts between Proptech and BAS?».

Jeg tenker at Chat-en treffer godt i beskrivelsen av begge teknologiene, samt i forståelsen av utfordringer og muligheter.

Det er også hyggelig å se at Chat-en, ser muligheten og behovet for samarbeide, men peker samtidig på utfordringen rundt sømløs integrasjon. Dette bør for øvrig kunne løses i dag, så lenge man forholder seg til de etablerte åpne protokollene og IT-plattformene vi har i bransjen.

En trygghet for byggherren 

Vi kan for øvrig diskutere lokalt her i Norge fremtidsrettede navn på det som omhandler faget automasjon og bygningsautomasjon. 

Om Proptech blir mer rett enn BAS som begrep i årene som kommer, eller om vi fortsatt vil ha to blokker som jobber mot samme bygg, vil ikke bli avgjort med det første. 

BAS er det tunge begrepet nasjonalt og internasjonalt, og nedfelt i NS 3420-YB. Building Automation Control System (BACS) blir mer og mer brukt internasjonalt, og har også kommet til Norge via de globale aktørene.

Alle selskap som tilbyr komplette automasjonsløsninger, inkludert overordnede SD- og adm.plattformer, vil ha en fordel av å jobbe med etablerte NS-standarder innen BAS, og er i prinsippet et BAS-selskap. Dette vil også være en trygghet for byggherren, samt gi et mer ryddig markedsbilde. Det er automasjon som er faget, så snart sensorer, aktuatorer og uniter skal styres, reguleres og overvåkes i bygget.

Fokuser på mulighetene

Som nevnt innledningsvis så er mulighetene i bygningsautomasjon/-teknologi mange i dag. Vi har aldri tidligere sett et så bredt spekter av produkter og løsninger av høy kvalitet innenfor bransjen som i dag. Men vi må kanskje bli bedre på å velge kvalitet fremfor pris?

I tillegg har bransjen, etter flere år med tilpasninger, velprøvde standarder for produkt- og systemintegrasjon på alle nivå. Dvs. at alle tradisjonelle og nye «siloer» i bygget kan bygges ned.

Dette gir byggherren et stort mulighetsrom for sitt og sine bygg, og det kan i større grad planlegges et smart og fremtidsrettet bygg.

For å løfte et bygg fra å være tradisjonelt «Automatisert» til å bli «Smart» krever for øvrig tidlig, detaljert og målrettet planlegging og prosjektering, men trenger ikke å koste mye mer. Gevinsten med noe mer planlegging og investering i byggefasen vil for øvrig raskt betales tilbake i driftsfasen.

 I tillegg får byggherren et attraktivt kontorbygg å leie ut, eller for eksempel kommunen et skolebygg elever og lærere gleder seg til å komme tilbake til.