PRISKAOS: Over 100 nettselskaper med hver sin prisløsning – eller en ny ordning som ikke er testet ut i praksis? Novap vil ha én landsdekkende modell som er forståelig for kunden og som har vist seg å virke i praksis.
PRISKAOS: Over 100 nettselskaper med hver sin prisløsning – eller en ny ordning som ikke er testet ut i praksis? Novap vil ha én landsdekkende modell som er forståelig for kunden og som har vist seg å virke i praksis.

Slakter strømprisforslag

Strømkundene måtte ut med ti milliarder kroner for nye målere. Nå advarer Novap mot nye milliardregninger fordi staten vil endre nettleien uten å vite om ordningen fungerer.

Published Last updated

Da AMS-målerne kom, ble det ramaskrik. Både personvern, økonomi og tekniske løsninger fikk kritikk. Noen startet aksjonsgrupper, og noen polerte foliehattene sine.

Funker? Funker ikke?

Nå kan det bli nye storinvesteringer. Men denne gangen vil myndighetene innføre nye løsninger uten å vite om de fungerer, hevder Norsk Varmepumpeforening.

Novap har lagt ned mye arbeid i å forklare hvorfor nye forslag til å endre nettleien ikke kommer til å virke – og i å forklare hvordan jobben bør gjøres.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en del av NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. RME regulerer nettselskapene, som har monopol på å drive og leie ut strømnettet. Nå vil RME gjøre endringer i måten nettleien er utformet på. Det har reguleringsmyndigheten forsøkt i fem år hittil, uten at noe er gjort.

Tredje forsøk

– Det er tredje gang at de sender dette på høring. Vi er veldig kritiske til at de i liten grad har skaffet seg dokumentasjon og kunnskap, sier Novap-rådgiver Bård Baardsen.

Han er enig med RME i målet: Å holde kostnadene i strømnettet så lave som mulig. Hvis forbruket blir jevnere fra time til time og de store effekttoppene unngås, blir det ikke nødvendig å investere fullt så mange milliarder i nettet.

«Alle» sier nei

Virkemidlene, derimot, er nesten ingen enige med RME om. Forrige gang forslagene var ute på høring, var 84 av de 87 uttalelsene negative, forteller Baardsen, som regner med omtrent det samme denne gangen.

Han etterlyser først og fremst kunnskap og en vilje til å prøve å finne ut om forslagene er brukbare før de blir innført.
– Vi skrev allerede i 2015 at disse tre modellene burde testes ut i mindre piloter, sier han. Novap foreslo også en fjerde modell. Fremdeles er de ikke testet, og ingen vet om de vil føre til at kundene endrer oppførsel.

Vanskelig å endre oppførsel

De forsøkene som er gjort, viser at prisforskjellene må være veldig store for at de skal få noen til å reagere. Ikke bare får endringene lite å si for hva forbrukerne gjør, men de er veldig vanskelige å skjønne. I Rogaland har Lyse gjort en test og holdt møter med kundene for å forklare modellen.

– Selv etter å ha deltatt på møtene var det noen som ikke forsto modellen. Dette er håndterbart i en pilot med 42 kunder. Hvis RME hadde innført det for 2,5 millioner kunder, som det ble foreslått i 2017, ville det vært umulig å håndtere for nettselskapene, skriver Novap.

Hvor mye husholdningene må kjøpe nytt utstyr for, er ikke godt å si: «Når RME foreslår en komplisert og for de fleste uforståelig modell for beregning av nettleie, burde det også vært utredet hvor mye hver husholdning må investere i automatiske styringssystemer for å tilpasse seg denne nye nettleiestrukturen. Dette kan være en stor kostnad per husholdning og totalt sett en stor investering,» ifølge Novap-uttalelsen.

Glitrende modell

Bård Baardsen har sansen for en modell som Glitre Energi Nett skal teste ut:

– Med den blir det billigere fra ti om kvelden til seks om morgenen, fordi det er kapasitet i nettet da. Vi tenker at hvis det blir 14 øre forskjell mellom dag og natt, vil det få noen til å endre atferd. Vi er ikke avhengige av at alle gjør det, men hvis 10 til 20 prosent endrer atferd, er det nok, sier han.

Novap mener at det er viktig å ta seg den tiden som trengs for å finne ut hva som virker, i stedet for å risikere at det blir nye endringer i tariffene.
– En varmepumpe, for eksempel, er en investering som varer i 10, 20 eller 30 år, sier Baardsen.

Den som investerer, må vite hvordan regnestykket blir.