Bygger baderomskabiner i norsk tre
Staten støtter norske baderomskabiner. Aanesland Fabrikker og Oslotre har fått støtte fra Innovasjon Norge og er i gang med å utvikle ferdigbad som skal bygges i tre.
– Det er utfordrende med vått miljø, så vi må bruke tid og krefter på å finne gode løsninger, sier Gunnar Adolf Aanesland.
Verdensrekorder
Sjefen for Aanesland Fabrikker på Birkeland i Agder er kjent for uvanlige prosjekter i tre: Likkiste som byggesett, verdens høyeste frittstående klatretårn – og snart verdens høyeste vindmølletårn i tre, hvis han får det som han vil.
På webinar i næringsklyngen Woodworks fortalte han også om hvordan han vil lage baderomskabiner for å flytte mer av baderomsproduksjonen hjem til Norge.
– Vi har gjort et forprosjekt sammen med Oslotre og sett på hva som finnes. I og med at vi er en leverandør til massivtremarkedet, er det naturlig for oss å komme med pakker med trekabiner til badet, også, sier han.
Våtromsnormen
– Vi har undersøkt, tegnet opp og funnet ut hvordan de skal bygges. Nå blir neste skritt å få noen til testing og godkjenning etter våtromsnormen og tek17, sier han.
Det betyr at Aanesland må finne riktig tresort og se hvordan den klarer seg når den blir utsatt for fukt. Så må han finne ut av for eksempel om det trengs dobbelt bunn og hvordan treet skal behandles. Han har slått seg sammen med et firma som har bygd bad i tre før. Konsulentfirmaet Oslotre har bygd et bad i eik som et eksperiment.
Eik for energi
Badet er bygd i amerikansk rødeik. Servanten består av avkapp fra veggplatene, mens badekaret er laget av ubehandlet sypress. Vannet i dusjen renner ut gjennom åpninger i eikegulvet.
Hensikten med eksperimentbadet er å bevise treets kapasitet til å lagre energi, spesielt fra fukt.
– Vi sløser bort mye energi på badet og har det ofte tre til fem grader varmere bare fordi det kjennes kaldt ut når vi går ut av dusjen, sier Kristine Nore, som tok doktorgraden nettopp på «Hygrotermisk ytelse av ventilert trekledning», på nettsiden til Oslotre.
Blir varmere
– Hvorfor skal vi varme opp rommet hele tiden bare for de få minuttene? Hvis vi i stedet har et baderom der himling og vegger er kledd med eksponert tre, kan vi bruke energien som de absorberer når vi dusjer, til å varme opp badet midlertidig. Treets kapasitet til å absorbere fukt er nok til å gjøre rommet minst to grader varmere, forklarer Nore.
Testbadet virker som det skal: Etter en varm dusj eller et bad blir rommet fire–fem grader varmere i tre kvarter. Og gulvet kjennes varmt ut for bare føtter.
Nå skal altså de to firmaene arbeide sammen om baderomskabiner i tre.
– Det blir veldig gøy å teste ut i fullskala nå de neste seks månedene, sier Gunnar Adolf Aanesland.
