NISSEKLIMA: Det mangler kunnskap om luftkvalitet under julenissemasken, konstaterer Sverre B. Holøs. Gjennom pipa trenger nissen god filtrering eller aller helst omluft.

Sintef-forskeren taler julenissens inneklimasak

Bak nissemaskene er det både varmt og oksygenfattig: – Personlig klimatisering for julenissen kan bli et nytt forskningsfelt. Der tror jeg det er mye ugjort, sier Sverre B. Holøs.

Publisert

Strømnettet får kjørt seg, levende lys blafrer og soter – og rundt omkring avløpet står alle de små rotter og skotter etter ribbefett. Det er travle tider for både inneklima, røykvarslere og avløp. Seniorforskeren hos Sintef benytter anledningen til å tale julenissens inneklimasak:

Røde nissekinn

– Jeg tror det fort blir både høyt CO₂-nivå og godt og varmt inne i nissemaskene. Når nissen er rød i kinnene, er det kanskje på grunn av dårlig oksygenmetning? spør Holøs.

PASSENDE: Nissemaskene kan ha plass til personlig lufttilførsel bak skjegget

Han innrømmer at de røde kinnene kanskje også kan ha noe med tradisjonelle destillater å gjøre. Men det er uansett stort behov for kunnskap om inneklima og bærbare løsninger for landets mange julenisser:

– Nissemasker og personlig ventilasjon er et uutforsket område, sier Holøs. Han tror det er store muligheter for julenissen til å tilpasse seg.

– Du går rundt med en svær sekk. Et lite, mobilt aggregat oppi sekken med direkte dyser inn bak masken. Og så en god varmeveksler, fordi han skal ut og inn. Så bør han antagelig ha mulighet til å kjøre omluft hvis han fremdeles skal gjennom pipa, men i alle fall påse at det er god filtrering, sier Sverre B. Holøs.

Strømtimen

Sintef-seniorforskeren har råd om mer enn bare Julenissen 2.0. Julaften mellom klokken 16 og 17 er nemlig den timen i året hvor det norske strømforbruket er høyest. Stekeovner, kokeplater, dusjer og oppvarming av ekstra rom er gjerne i full gang samtidig hjemme i boligene over hele landet.

– Hvis du er ansvarlig for noen yrkesbygninger, så vil du gjøre samfunnet en tjeneste hvis du sørger for at ikke alt går for full maskin der. Jeg skal ikke gjøre meg til noen nettekspert, men nettet får kjørt seg litt julaften, sier Holøs.

Kondens

Det kan bli kaldt flere steder i landet i julen, og i så tilfelle regner han med en del varmegjenvinnere som kommer til å fryse igjen.

HARDKJØR: På den mer seriøse siden av julefeiringen peker Sverre B. Holøs på kondens og årets høyeste strømforbruk.

– Hvis folk klager på at ventilasjonen bare lager støy og ikke virker, så kan det jo hende at det er noen avtrekk som drar med seg både litt damp fra matlagingen og andpustne smårollinger som løper rundt og venter på gavehaugen. Da får du en del høyere fukttilskudd enn du har vanligvis. Hvis du da har en plateveksler eller særlig en motstrømsveksler, så er de utsatt for frysing. De er veldig effektive, men de kondenserer mye, sier han.

Sot og ribbefett

Holøs ser ikke noen stor grunn til å advare mot en og annen kveld med levende lys.

– Det blir ikke så fryktelig god luftkvalitet, særlig hvis de står og blafrer og soter. Men det er litt sånn som med maten: Det er det du puster inn mellom nyttår og jul som er viktig for helsa, ikke det du puster inn mellom jul og nyttår, sier han.

Likevel trekker han frem LED-stearinlys for den som reagerer på levende lys, og også med tanke på brannsikkerheten.

Og så var det rottene, da, som gleder seg til alle som heller ribbefett i vasken eller i do:

– Mine tidligere kollegaer i skadedyrbransjen gnir seg litt i hendene når de ser at vi fôrer opp rottebestander med energirik kost i avløpssystemene, sier Sverre B. Holøs.

SKOTTER ETTER FETT: Rundt omkring avløpet står alle de små rotter og skotter etter om noen skulle være dumme nok til å helle ut ribbefettet.
Powered by Labrador CMS