– Hei-hei! Det er vi som skal løse energikrisen

– Byggematerialer i seg selv bruker ikke energi. Det er det aggregater, luft, ventilasjon og oppvarming som gjør. Det er derfor ventilasjonsbransjen som skal løse den energikrisen som vi nå står oppe i, sier konserndirektør i Systemair, Bjørn-Osvald Skansen.

Må slutte med sløsingen

I podkasten Praktisk PropTech, en podkast av Martin McGloin og Tommy Hagenes, spilt inn under VVS-dagene, forteller konserndirektøren om en svært inspirerende tale han holdt på bransjefesten på Fuser Bar & Fôr. Festen ble arrangert av Systemair, Lindab og Camfil.

– Det var to ting jeg ønsket å adressere. Det ene var dette med at energi er veldig på agendaen og at det er vi som bransje som sitter på løsningen, sier Skansen.

I podkasten viser han til at Statsbygg for eksempel sier at de skal spare 1,5 milliarder kroner i året på strømregningen, noe som tilsvarer energibruken til 70.000 eneboliger.

Han understreker at man gjerne må bygge både vindmøller og ta i bruk solceller, men det første vi må ta fatt i, er å få bukt med sløsingen.

– Man må begynne i den andre enden. Vi må slutte å sløse. På nye bygg gjøres dette riktig fra dag én, men de fleste byggene finnes jo allerede, og derfor er det viktig at vi tar fatt i den eksisterende bygningsmassen. Da er delbarhet på aggregatene viktig. De må være lette å transportere inn og lette å koble opp mot det som finnes, sier Skansen og understreker at det er vi som bransje som skal gjøre denne jobben.

– Det er ingen andre som gjør dette. Derfor må vi bli flinkere til å si, hei-hei, det er vi som gjør dette, sier Skansen.

Nytt aggregat for ROT-markedet

Nettopp derfor har selskapet utviklet et nytt aggregat med en bredde på 90 centimeter.

– Grunnen er at aggregatet enkelt skal kunne transporteres gjennom en standard dør. Vi ønsker å gjøre det enkelt å bytte ut eksisterende aggregater med nye. Å ettermontere aggregater er i dag en utfordring. Man kan komme inn med ting, men da må man ta det fra hverandre i veldig små deler. Derfor har vi satt aggregatet opp i relativt store deler, men med en maksbredde på 90 centimeter som er målet på en vanlig dør, sier Skansen.

LES OGSÅ

Sparte 45 prosent energi med 3D-skanning

Tommy Hagenes som er levende opptatt av energioptimalisering i bygg, forteller at det er mange lavthengende frukter i eksisterende bygg, noe som bekreftes av Skansen.

– Går man opp med en virkningsgrad på gjenvinneren fra 60 til 80 prosent, så blir det mye av det. Aggregatene har blitt mye mer energieffektive, støysvake og bedre isolert for termiske egenskaper, sier Skansen.

Alle må være bevisst sin verdi

Parhestene i Praktisk Proptech hadde det travelt under VVS-dagene. De pumpet nemlig ut podkast-episoder på løpende bånd. Blant annet hadde McGloin en lengre prat med Sturla Ingebrigtsen, forfatteren av bøkene Ventilasjonsteknikk del 1 og del 2, samt forretningsutvikler i Trox Auranor.

Også han kom inn på fraværet av SD-aktører som McGloin og Hagenes adresserte i sin første podkast fra VVS-dagene.

– Jeg har faktisk ikke sett noen. Noe av årsaken tror jeg er at vi ser er at produktene blir mer og mer intelligente og overtar mye av den funksjonen som SD- og automatikk-entreprenørene tidligere hadde, sier Ingebrigtsen.

Han tror derfor at vi vil få en dreining hvor oppgavene til de tradisjonelle SD-aktørene i større grad blir å sy sammen de ulike teknologien i én plattform eller app for hele bygget.

– Og derfor har de kanskje ikke noe å stille ut her, sier Ingebrigtsen.

– Og da er kanskje SD-ens tid forbi, spør McGloin.

LES OGSÅ

– Nå kan du kaste SD-anlegget

– Alle må være bevisst sin verdiskaping og at de må gi en verdi inn i prosjektene. Setter man seg i baksetet og lar andre levere verdien og man bare sitter som et mellomledd, så vil noen se at denne koordineringen kan de ta seg av selv. SD-aktørene har veldig mye kompetanse, som de må få vist frem at de har. Så må de finne ut hvordan de skal få denne kompetansen inn i prosjektene, sier Ingebrigtsen.

Overload av data

Han påpeker også at mengden data fra alle komponentene kan bli et problem.

– Vi får så mye data at vi drukner. Noen må derfor vite hva drifterne og de ulike brukerne av systemet trenger av informasjon og legge den til rette slik at den er lett å fange opp dersom det skjer noe som man må agere på, sier Ingebrigtsen.

Han mener dette vil være viktig for å begynne å vedlikeholde byggene i forkant, i stedet for etter havariprinsippet hvor kostnadene ofte kan bli svært høye.

– Noen må evne å sette sammen, analysere og ta frem de viktige dataene i et dashboard, slik at man får data man kan handle på, sier Ingebrigtsen.