Advarer mot «mandagssyken»

Store arbeidsplasser rammes av «mandagssyken» fordi ventilasjonen starter opp for sent. Kai Gustavsen i Astma- og Allergiforbundet advarer mot at energisparing går ut over inneklimaet.

– Vi har store, nye bygg rundt i landet der flere sliter med inneklimaet mandag morgen. En grunn kan være at anlegget har vært avslått i helgen og starter opp for tett opp til arbeidsstart mandag morgen. De rammes av «mandagssyken», sier Kai Gustavsen. Han er fagsjef for inneklima i Norges Astma- og Allergiforbund.

Ikke sikret deg plass på Driftskonferansen 2019? Meld deg på nå!

Henøk

Gustavsen etterlyser vekt på inneklima når det skal spares energi. Han minner om barnelege, professor og inneklimaforkjemper Kjell Aas, som alltid plasserte en H for «helse» foran forkortelsen enøk.

– Det er bra å innføre energisparetiltak, men det er samtidig viktig å gjennomføre en enkel risikovurdering av inneklimaet. Det er så enkelt som at du må ha oppstart av ventilasjon litt før det normalt kommer mennesker i bygget. Hvis renholdet gjøres etter arbeidstid, må den gå til renholderne er ute, sier han.

– Sensorene er et nyttig supplement når inneklima skal dokumenteres, men det er viktig å ha kjennskap til aktivitet og bruk slik at noen grupper ikke rammes negativt. Renholderne trenger også en ventilert arbeidsplass der de arbeider i tilfredsstillende luft. Bonevoks, renholdsmidler og gulvpoleringsmaskin frigjør mange kjemiske stoffer som må transporteres ut, understreker Gustavsen.

Han trekker også frem avgassing fra materialer og inventar som et stort problem i nye bygg.

Også nye bygg

Gustavsen har fått flere henvendelser fra ansatte og ledere i statlige og kommunale bygninger der ansatte sliter med dårlig inneklima selv om bygget er helt nytt.

– Dette er dessverre blitt et nasjonalt problem. Det var dårlig i det gamle bygget, og nå er det blitt enda verre. Når vi bygger nye boliger og nye yrkesbygg, blir det ikke alltid bedre. Folk sliter. Det er trist – du skulle tro at utviklingen gikk den riktige veien, sier han.

Rådgiverkunnskap

Inneklima-fagsjefen mener at energirådgiverne burde kunnet mer om inneklima og helse. Nå som teknikken avgjør hvor lenge vifter og varmesystemer er på, etterlyser han også dialog med ledelsen, bedriftshelsetjenesten, verneombudet og de ansatte som faktisk bruker lokalene.

Han anbefaler å ta bedriftshelsetjenesten og de ansatte med på råd helt fra planleggingen og å gjøre inneklima og risikovurderinger til en del av den.

– Arkitekter og rådgivere bør dra nytte av den kunnskapen ansatte og bedriftshelsetjenesten har om arbeidsmiljøet når nye arbeidsplasser skal utformes, sier han.

– Ansatte som inviteres med i byggeprosessen, vil oppleve reell medvirkning. byggeprosessen kan bli et løft for organisasjonen – i stedet for at det må brukes ressurser etterpå på å forklare hvorfor det ikke ble bra. Det er også forferdelig kostnadskrevende, og det er trist, sier Kai Gustavsen.

Sykefravær

Han er ikke med på at det koster mer å la inneklimaet vinne frem selv om det fører til at det spares mindre energi:

– Hva er det som koster mer? Konsekvensene av at folk ikke kan komme på jobb, er store. Lønnsutgiftene er kanskje den største kostnaden en bedrift har. Det skremmende er at folk som ikke hadde problemer med astma og allergi tidligere, får det, og så blir friske når de er på ferie, på hytta eller hjemme på langhelg.

Gustavsen understreker også at det er mye helse å hente også på å forvalte eldre bygg bedre.

– FDV er det viktigste. Driftsteknikeren er helsearbeideren i dette. Å drifte de tekniske installasjonene bedre, med for eksempel skifte av filter og kontroll på temperatur og lys, kan bidra til å redusere sykefraværet og øke trivselen. Driftsfolkene kan bidra til mer helsevennlige arbeidsplasser. sier han.