DOM
Ingen plikt til å kunne noe om asbest
Han trodde det var gipsplater, men det viste seg at de inneholdt asbest. Nå har firmaet som han arbeider i, vunnet rettssaken om prosjektet: Bransjen har ikke plikt til å kunne noe om asbest.
Firmaet skulle arbeide med ventilasjon, ikke med asbest. Derfor hadde det heller ikke noen plikt til å vite noe om asbest. Det fastslår Borgarting lagmannsrett etter at det dukket opp uventede asbestplater i et forretningslokale i Oslo.
Så ut som gips
Butikken skulle rehabiliteres, og spesialistene hadde vært inne for å sjekke for asbest. De hadde merket isolasjonen rundt et rør med «asbest».
En ansatt hos ventilasjonsentreprenøren fikk jobben med å fjerne noen plater rundt en ventilasjonskasse som ble tatt ut. Han oppfattet platene som gipsplater, men det viste seg at de inneholdt asbest.
Måtte saneres
Platene ble behandlet som ufarlig avfall slik at det ble spredt biter av dem og asbeststøv i store deler av bygningen. Resultat: Store deler av lokalene måtte vaskes og saneres, og det kunne ikke gjøres noe innvendig arbeid før saneringen var unnagjort.
Byggherren gikk med på å dekke de 50.000 kronene som en ordinær asbestsanering ville kostet. Men ventilasjonsfirmaet og hovedentreprenøren måtte gå to rettsrunder for å få avgjort at det var hovedentreprenøren som måtte betale ekstrakostnadene for den dyre saneringen – 712.000 kroner.
Visste om stans
Dommerne i lagmannsretten konstaterer at det er alminnelig bransjekunnskap for både ventilasjonsarbeidere og andre i byggebransjen at det kan være asbest i eldre bygninger. Bransjen vet at arbeidet må stoppe hvis du kommer over asbest. Også den ufaglærte ansatte i dette tilfellet sa klart fra om at han visste at asbest er helseskadelig.
Og det er nok, mener både tingretten og lagmannsretten i Oslo. Kravet om asbestopplæring gjelder ikke andre enn dem som har tatt på seg ansvaret for å arbeide med asbest og som vet at det er det de holder på med.
– Kontraktsforpliktelsen til ventilasjonsfirmaet innebar å jobbe med ventilasjon, ikke å jobbe med asbestholdt materiale. De hadde heller ingen kjennskap til asbestfunn i dette bygget, og de var derfor ikke kjent med at det her kunne være skjult asbestholdig materiale, heter det i dommen.
Ingen bransjeplikt
Du skal stanse arbeidet hvis du blir oppmerksom på at det er snakk om asbest. Men forskriften om dette kan ikke brukes når du ikke er klar over at det er asbest og heller ikke har tatt på deg ansvaret for å avdekke det, slår dommerne fast:
«Forskriften gjelder for de som skal jobbe med asbest, og det forutsetter at man forstår at det er det man gjør. Forskriften pålegger ikke hele bygningsbransjen noen generell undersøkelsesplikt eller aktsomhetsplikt eller visst kunnskapsnivå om asbest.»
Det betyr også at en ventilasjonsbedrift ikke har noen plikt til å gi sine ansatte opplæring om asbest.
– Heller ikke bygningsarbeidere synes å motta noen systematisert form for opplæring i å avdekke og håndtere asbest, konstaterer dommerne.
– Det kan ikke forventes at ansatte i byggebransjen generelt, og spesielt ikke ansatte i ventilasjonsbedrifter, gjennomfører et tredagers asbestkurs.
Miljøkartlagt
I dette tilfellet hadde byggherren miljøkartlagt bygget to år før rehabiliteringen og funnet asbestholdig isolasjon rundt 60 løpemeter med vannrør i kjelleren. I tillegg sto det i rapporten at det kan finnes rør i konstruksjonen som inneholder asbest og at det bør sjekkes ved asbestsanering om det kan være asbest flere steder i bygget.
Men det fikk ikke ventilasjonsfirmaet informasjon om. Selv om rapporten hadde vært slått opp på en HMS-tavle i en pausebrakke, ville det ikke vært nok: Denne jobben ble gjort mens det var covid-tiltak på plass, og de ansatte tok pausene sine i sine egne biler.
At vannrørene var merket med «asbest» gjør at ventilasjonsfirmaet kunne regne med at det var mindre sjanse for asbest alle de stedene som ikke var merket, mener lagmannsretten.
Sjelden asbest
Daglig leder hos hovedentreprenøren, som arbeider mye med rehabilitering av eldre bygninger, fortalte at bedriften hadde kommet over asbest i mindre enn ti tilfeller de ti siste årene. Sjefen i ventilasjonsfirmaet forklarte at han og kollegene bare hadde vært borti asbest tre ganger siden 2010, og da var det som oftest snakk om eternit i gamle ventilasjonskanaler.
Retten peker også på at de platene som ble brukt her, ikke er blant de produktene som vanligvis ble brukt i ventilasjonsanlegg og som de ansatte i ventilasjonsfirmaet faktisk hadde fått opplæring i å kjenne igjen.
Ville ikke sett forskjell
Heller ikke kan firmaet bebreides for å bruke en ufaglært hjelpearbeider til å rive kassen. Han trodde at dette var gipsplater. Det står da også på hjemmesidene til Arbeidstilsynet at disse platene – Asbestolux – ligner på gips. En av de ansatte i firmaet som hadde gjort asbestsaneringen, forklarte da også at han ikke ville sett forskjellen om han ikke hadde gjennomført asbestsaneringskurs.
Grunnen til at den ansatte ble satt til å rive kassen, var at han trengte å komme frem til noen rister i det gamle ventilasjonsanlegget som skulle fjernes. Det var hovedentreprenøren og byggelederen som forklarte hva som skulle rives.
Borgarting lagmannsrett bestemte dermed at hovedentreprenøren må betale ventilasjonsfirmaet 566.000 kroner pluss renter. Det er penger som var en del av kontraktssummen, men som ble holdt igjen i påvente av en avgjørelse. I tillegg må hovedentreprenøren dekke 669.000 kroner i sakskostnader for ventilasjonsentreprenøren.