BYGGDRIFT
– Huset mitt er smartere enn meg nå
ARENDAL: Nå er huset smartere enn beboeren. Men Huseierne etterlyser gulrøttene som skal til for å få dem til å spare energi.
For fem år var det kunnskapen de manglet. Nå er det pengene.
Linda Ørstavik Öberg er energipolitisk rådgiver hos Huseierne. I den jobben har hun sett hvordan den som eier en bolig, engasjerer seg når det er støy og oppmerksomhet rundt strømutgiftene, men ikke ellers.
– Nå er det mer stille, slår hun fast. Blant annet forteller 85 prosent av boligeierne at de ikke har planer om å installere solceller hjemme, og de tenker at det ikke er nødvendig.
– Vi har blitt mer opplyst, men jeg tror også vi trenger de gulrøttene, det lille insentivet, som dytter oss i riktig retning, sier hun.
Enova-skeptisk
Öberg er svært kritisk til kuttene som Enova gjør i støtteordningene og til at det kommer kutt når ordningene begynner å virke:
– Jeg er skeptisk til at støtten er nesten halvert. For forbruker er det uforståelig at når en ordning begynner å fungere, så kutter vi den. Jeg sier ikke at den logikken som Enova opererer med, er feil, men det er uforståelig for forbruker, sier huseierrådgiveren.
Smarthus
Hun er glad for at Energikommisjonen peker på det store potensialet i energieffektivisering og egenprodusert energi. Öberg har begynt å gjøre en innsats hjemme hos seg selv, også:
– Hele huset mitt er blitt smart. Jeg har hatt kald dusj om morgenen, og mannen min er irritert fordi det ikke er strøm på bilen, innrømmer hun.
– Er det sånn det skal løses? Huset mitt er smartere enn meg nå!
Gulrot
Ifølge Linda Ørstavik Öberg trenger huseierne en blanding av å gjøre de riktige tingene og å tenke mer langsiktig:
– Med én gang du fjerner gulroten, så glemmer husholdningene at dette er viktig. Når strømprisen er lav, tenker de ikke på det, sier hun.
Grønne lån
Statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet konstaterer at det er veldig vanskelig å finne noen som er imot energieffektivisering. Spørsmålet er hvordan det er best å bruke pisk og gulrot for å få det til.
– Det er mye penger i det private næringslivet. Hvordan kan vi skape et bedre marked og gjøre det ende mer lønnsomt å oppgradere bygget sitt? Energimerkeordninger har som formål å gjøre det enda mer relevant og kanskje særlig stimulere til mer bruk av overskuddsvarme, sier Sæther.
Hun peker også på EUs taksonomi.
– Det er ingen tvil om at det at du får bedre lånevilkår ved at bygget ditt får god energikarakter, vil være en driver for å få flere til å satse på tiltak, sier Elisabeth Sæther.
