ARENDALSUKA
Må bruke store penger på bygg som de ikke trenger
ARENDAL: Etterslepet på vedlikehold øker og øker. Samtidig må kommunene bruke penger på bygg som de ikke trenger fordi det er vanskelig for politikerne å legge ned skoler og barnehager. Problemet er at vedlikehold ikke er sexy nok.
– Kommunene er ikke opptatt av vedlikehold. Det er ikke sexy, og det er ikke det som gjør at du er attraktiv til neste valg.
Innrømmelsen kommer fra Audun Mo. Ap-ordføreren i Lærdal mener at dette – det at vedlikehold ikke er noen velgermagnet – er litt av problemet når vedlikeholdsetterslepet blir større og større.
– Vi tar ikke ansvaret som vi burde ha gjort. Vi burde fått pålegg om å sette av til vedlikehold, mener Mo.
– Etterslep er gjeld
Det var Multiconsults Svein Bjørberg som satte tonen da eksperter og kommunefolk snakket om det gigantiske etterslepet på vedlikehold på Arendalsuka onsdag.
– Dette etterslepet er egentlig en gjeld som må betales, og tendensen er at gjelden er økende, sier Bjørberg.
Han mener det er en plikt å gjøre dette vedlikeholdet. Den gangen Nikolai Astrup (H) var kommunalminister, fikk Bjørberg ham til å innrømme at vedlikeholdsetterslepet burde stått i regnskapet som en gjeld, forteller han.
Bryter lover
Svein Bjørberg peker på at det finnes klare regler om å ta vare på bygninger, for eksempel til skole eller helse, men reglene følges ikke opp. Ikke slik som i Romerriket, der den som ikke tok vare på byggene sine, kunne risikere å få hugget av seg hendene som straff. Eller i Magnus Lagabøtes tid, da den som lot være å vedlikeholde veien, måtte betale store bøter.
Kommunedirektør Marianne Stokkereit Aasen i Molde innrømmer at hun bryter lover hver eneste dag. Dessuten har kommunen feil bygg:
Har feil bygg
– Demografien endrer seg. Vi har altfor mange bygg, altfor store bygg og kanskje feil bygg. Jeg har for mange skoler, for mange barnehager og kanskje for få sykehjem. Derfor må jeg bruke penger på bygg som jeg egentlig ikke trenger og som det er veldig vanskelig politisk å gå til valg på å legge ned, sier Aasen.
Hun stiller spørsmål om hvor fleksible de er, de byggene som er bygd.
– Hvordan kan vi bruke dem annerledes enn i dag for å ivareta verdien deres? Vi har ikke nok barn til å fylle barnehagene og skolene. Det er mye bedre å stenge ned enn at barna er fordelt på flere skoler, mener kommunedirektøren.
Ansatte slutter
PWC-direktør Helge Dønnum sitter på tall som viser hvordan ansatte arbeider dårligere og slutter raskere når de fysiske forholdene på arbeidsplassen er dårlige. Tallene er så ferske at de ikke er publisert ennå, forteller han.
– Det går ut over barna våre, som ikke får den undervisningen de skal ha, og det går ut over de ansatte. Vi får høre at det er lærermangel. Vi har gjort en litteraturstudie som viser stor sammenheng mellom bygningene og hvordan de ansatte utfører arbeidet sitt, forteller han.
– Det som overrasket oss mest i studien, er at det blir betydelig mer turnover. Når det mangler lærere og helsepersonell, har vi en forpliktelse til å vedlikeholde. Den forpliktelsen er undervurdert i denne sammenhengen, sier Dønnum.
•• Vil du høre mer? På Driftskonferansen 11.-13. september snakker Svein Bjørberg om hvordan bygningene vi har, skal leve et langt liv videre. Se fagprogrammet her.
