Byggenæringen: Verstinger på mobbing

Sett dere sammen og snakk om arbeidsmiljøet – og husk de sosiale forholdene. Det er det beste rådet for å holde folk friske og glade og få ned sykefraværet. Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten er helt enige: Bedre arbeidsdager krever at leder, tillitsvalgt og verneombud prater om hva som skal til.

75 milliarder

– Et arbeidsmiljø som ikke er optimalt, koster Norge 75 milliarder kroner årlig, forteller seksjonsleder Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

På byggeplassen er det lett å se de fysiske farene. Dermed er det ekstra lett å glemme de farene som ikke er like godt synlige. Men det er de som øker, viser en ny europeisk undersøkelse: Færre og færre skader seg fysisk på arbeidsplassen, men stress og psykososiale problemer rammer stadig flere.

Ullent område

Andersen kan forstå at det psykososiale arbeidsmiljøet lett kan havne i bakgrunnen, ikke minst i byggenæringen og andre bransjer med tydelige fysiske og mer akutte farer. – Mange virksomheter opplever det som litt vanskelig å arbeide med. For mange er det et ullent område, sier hun.

LES OGSÅ

– Rørleggerbedrifter kan tjene stort på god internkontroll

Selve ordet i seg selv er litt vanskelig. For hva betyr «psykososialt»? – Noen forbinder det med sosiale tiltak som for eksempel fredagskaffe. Men det handler om hvordan arbeidet er organisert, forklarer hun.

– Hvordan opplever arbeidstageren sin egen arbeidssituasjon? Hvordan samhandler kolleger og ledere på jobb? Det er vanskeligere å observere de psykologiske og sosiale aspektene ved arbeidet, for eksempel om arbeidstagere opplever rollekonflikt, enn om de tekniske kravene til et stillas er ivaretatt, konstaterer Andersen.

7,4 prosent mobbes

Mobbing er et av eksemplene på dårlig sosialt arbeidsmiljø. Der er byggenæringen en av verstingene. Bygningsarbeidere er mer enn dobbelt så utsatt for mobbing på jobb som gjennomsnittsarbeidstageren. 7,4 prosent på byggeplassen forteller at de blir mobbet, viser den siste rapporten fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse.

Undersøkelsen sier ikke noe om hvorfor. Språk- og kulturforskjeller, dårlig kjønnsbalanse og tøff omgangstone kan være mulige forklaringer.

– Det kan også være røff kultur, språkbruk og den typen ting som er ment som humor, men som ikke oppleves slik, sier Gunn Robstad Andersen.

Billig forebygging

– Det handler uansett om å jobbe godt med arbeidsmiljøet sitt og være føre var: Hvis konflikter får lov til å leve i fri dressur uten å bli tatt tak i, kan det gjerne utvikle seg til å bli mobbing. Jobb godt med forebygging, så slipper dere å bruke tid på brannslukking når problemet har oppstått. Da unngår dere store kostnader både knyttet til det menneskelige og det økonomiske, forklarer hun.

LES OGSÅ

– Det er ingen grenser for hvor dårlig du er bare prisen er lav nok

I tillegg til mobbing utsettes bygningsarbeidere oftere for lav lederstøtte og for en ubalanse mellom innsats og belønning, og mellom krav og kontroll. Det vil si at du opplever at du stilles overfor store krav i arbeidet, men du har liten mulighet til å påvirke, og at du investerer mer i jobben enn du opplever å få tilbake.

Anerkjennelse

– Det er ikke nødvendigvis snakk om lønn. Det kan være anerkjennelse eller karrieremuligheter. Du opplever at du gir veldig mye uten at du opplever å få tilbake like mye. Den ubalansen er knyttet til høyere risiko for sykefravær, for eksempel på grunn av psykiske diagnoser, forklarer Andersen.

Rådet hennes er ganske enkelt å sette det psykososiale arbeidsmiljøet på agendaen. Få oversikt over hva som kan føre til helseplager og sykdom akkurat på din arbeidsplass, vurder risiko og sett inn forebyggende tiltak. Selv om det kan oppleves som vanskelig, er det utrolig viktig, sier hun.

– Bedriftshelsetjenesten er en god og viktig ressurs. I tillegg trengs det et tett samarbeid mellom tillitsvalgt, verneombud og leder. De beste resultatene oppnår dere i fellesskap. Det er viktig å la de ansatte få medvirke, for de vet hvor skoen trykker. Finner dere løsninger sammen, øker sjansen for at dere treffer bedre og at alle opplever eierskap til tiltakene, sier Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet.

Jevnlige møter

Heidi Fossbakken kommer med akkurat samme råd. Hun er sosionom og har ansvaret for arbeidet med psykososialt arbeidsmiljø hos BHT Bedriftshelsetjeneste i Fjellregionen.

– Medarbeidersamtaler er veldig lurt, og så at arbeidsmiljøgruppen med leder, tillitsvalgt og verneombud samles jevnlig for å få tatt tempen på arbeidsmiljøet ditt, sier Fossbakken.

– Da får du alle ansattes input sånn at du kan ta noen vurderinger på hva som foregår og hvordan folk har det. Motivasjon for å gå på jobb og gjøre jobben sin er kjempeviktig, slår hun fast.

En gjenganger er tillitsvalgte og verneombud som føler at de ikke blir hørt. Fossbakken understreker at det er viktig at verneombudet kjenner rollen sin. Dessuten har bedriftshelsetjenesten mye å bidra med.

– Vi kan si noe om hvordan det lønner seg å tenke videre, vi kan være med i samtaler hvor vi snakker om viktigheten av å følge opp. Hvis jeg tar en prat med en enkeltperson, kan jeg ofte gi en tilbakemelding til leder om hvordan det kan følges opp videre, sier hun.

I bakgrunnen

Også Heidi Fossbakken ser at arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet havner i bakgrunnen. Hun mener at det ikke er bevisst. 

– Jeg tror rett og slett at det handler om mangel på kunnskap om hva det psykososiale gjør med det fysiske. Forståelsen for det som psykososialt arbeidsmiljø kan gjøre med motivasjonen og fraværet ditt, tror jeg kanskje ikke at er så utbredt, sier hun.

Det hun opplever, er at bedrifter tar kontakt når det blir synlige problemer: En ansatt med mye fravær, en skilsmisse eller andre ting som er enkle å se. Da kan bedriftshelsetjenesten både gi lederstøtte og prate med den enkelte.

– Det er mange som har det veldig bra på arbeid uten at de nødvendigvis har sterkt fokus på det psykososiale. Men det kommer litt i bakgrunnen i forhold til det du kan se, det konkrete som også kan være et spørsmål om liv og død, sier Fossbakken.