Legionellaforebyggingen følges ofte ikke god nok opp, mener Hanne Therese Skiri. Illustrasjonsforo: Shutterstock.

Hva er nøkkelen til god legionellakontroll?

Legionellaforebyggingen følges ofte ikke god nok opp, mener Hanne Therese Skiri.

Publisert

- Vet man om tiltakene man gjør fungerer etter hensikten?

En av hovedutfordringene med å oppnå virkelig god legionellaforebygging er at denne typen arbeid ikke følges opp godt nok, hevder fagansvarlig i Apurgo, Dr. scient. Hanne Therese Skiri, som har mange års erfaring fra legionellabransjen. Legionellaforebygging er en kontinuerlig prosess.

Spørsmålet er om du som øverste ansvarlige eier, forvalter eller drifter av bygg foretar noen vurderinger på om egne tiltak for å forebygge eller håndtere Legionella er gode nok, og om du følger krav som faktisk stilles til god internkontroll?

Mange gjør tiltak: Virker de etter hensikten – eller er det bortkastet? 

Det er kostbart å gjøre tiltak som ikke virker, men dette er dessverre realiteten mange steder. Hettvannsspyling og rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og -slanger er eksempler på tiltak hvor det er krevende å oppnå ønsket effekt. For mange skaper dette stor frustrasjon da man gjøre oppgaver som tar mye tid og som ikke lar seg løse tilfredsstillende i praksis. Resultatet kan ofte bli «bortkastede» arbeidstimer og mye sløsing med hettvann, som gir merkostnader på vannavgiften og strømregningen.

Les også tidligere kronikk om dette.

Nøkkelen til effektive tiltak og god legionellakontroll

Først og fremst så må man følge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Man må begynne med en risikovurdering. Dette er grunnlaget for å ha god kjennskap til sitt system, enten det er et dusjanlegg, et bilvaskeanlegg, kjøletårn eller annet. I etterkant sikres suksessfull legionellaforebygging gjennom flere oppfølgingspunkter:

  • Vurdere og iverksette strategi for legionellaforebygging: tradisjonell varmebehandling eller annen vannbehandling. Hva man velger bør avhenge av risikonivå, antall og kategori av brukere og størrelse og kompleksitet på anlegget.
  • Handlingsplan for oppfølging av avvik: F.eks. fjerne blindrør og annen teknisk tilrettelegging for best mulig legionellaforebygging.
  • Sette opp rutiner for drift, ettersyn og vannprøver.
  • Beredskapsplan og varslingsplan ved avvik. F.eks. dersom det påvises Legionella i anlegget.
  • Tydelig ansvarsfordeling og opplæring av alle involverte.
  • Informasjon og motivering av alle involverte. Når, hvordan og hvorfor gjøres tiltakene?
  • Bygge en kultur for å evaluere egne oppgaver, varsle om avvik og utfordringer ved de oppsatte rutinene, samt gi innspill til forbedringer.
  • Iverksette rutiner for god internkontroll.

Erfaringsmessig så er det mer og mer søkelys på Legionella og mange med ansvar for eiendommer gjennomfører risikovurderinger, iverksetter rutiner og installerer eventuelt vannbehandling. De punktet som ofte svikter er bygging av en kultur for forbedringsarbeid, samt internkontroll i organisasjonen. Det er svært viktig at man følger opp og vurderer effekten av de tiltakene man gjør: Gjennomføres tiltakene tilfredsstillende og virker de etter hensikten? Er det endringer ved bygget? Er det nyansatte som må læres opp? Har det vært avvik i perioden som er gått og er disse fulgt opp tilfredsstillende? Legionellaforebygging er som mange andre områder innen HMS: Det er en kontinuerlig pågående prosess og man kan ikke kjøpe seg ut av det overordnede ansvaret for internkontroll, som man sitter med som eier.

 

Tekst: Hanne Therese Skiri

Powered by Labrador CMS