Kanaler på utslippstoppen

VVS står for rundt 20 prosent av de bundne utslippene – de som henger sammen med bruk av materialer – i nybygg. Det forteller Anders R. Liaøy i Multiconsult.

Nå blir selve bygningskroppen bedre og bedre på klimafronten. Samtidig skal det bli mer rehabilitering og mindre nybygg. Resultatet blir at VVS kommer til å få mer og mer å si for klimagassutslippene fra bygg.

Her er verstingene

Liaøy er prosjektleder i forskningsprosjektet Grønn VVS. Han forteller også om en masteroppgave som fant ut av tallene for en rehabilitering av en skole. Der sto VVS for 50 til 80 prosent av de totale utslippene.

Nytt liv for brukte ventilasjonskanaler? Vi ble med på skattejakt

– Vekt og utslipp henger tett sammen, oppsummerer han.

Prosjektets egne livsløpsanalyser er ikke publisert ennå, men Liaøy lister opp hvilke komponenter som sørger for de største klimagassutslippene. Og på toppen: Ventilasjonskanaler, ventilasjonsaggregater og tilluftventiler.

– Spesielt kanaler. Dem er det mye av, så det blir en del vekt til sammen. Aggregater er tunge komponenter, mens tilluftsventiler ofte kommer høyt ut. Men ser vi på enkeltkomponenter i sprinklede bygg, så har faktisk sprinklerrør kommet ut på topp, forteller Liaøy.

Kjølerør i metall, pumper på grunn av den korte levetiden, eldre og tunge radiatorer, kjøle- og kombibafler – det er andre komponenter som står for store klimagassutslipp.

Kanaler og porselen

Den åpenbare løsningen er å bruke gamle komponenter på nytt. Men det er ikke enkelt. Ikke bare fordi det mangler gode systemer, men fordi nye brukere av byggene venter seg noe annet enn de gamle brukerne.

Miljødeklarasjon i byggebransjen: - VVS-bransjen henger etter

– Min påstand er at når vi nå skal kartlegge bygg, kommer vi til å finne masse verdifulle VVS-komponenter, sier Anders R. Liaøy.

Han mener at ventilasjonskanaler også er et av produktene som det ikke er så vanskelig å bruke på nytt. Det er enkle komponenter med en enkel funksjon. Andre lavthengende frukter er brannslangeskap, som uansett testes årlig og dermed skal være i orden.

Sanitærporselen er det mye av, og så lenge det står i rom som er sikret mot lekkasje, er risikoen liten. Sprinklerrør er det også mye av, og slitasjen er liten, siden de ikke skal ha vært så mye i bruk. Nye ventilasjonsaggregater er kostbare og dermed lønnsomme å bruke om igjen, samtidig som de står for store utslipp.

– Bedre som ombrukt

Daglig leder Eirik Fossmark Lohne i Allier-bedriften Tevas er klar på at det ikke er noe problem å bruke kanalene om igjen.

– Påstanden min er at kanalen er bedre om ombrukt enn som ny. Vi vasker den, og det vi også gjør, er å tette i stedet for å kappe vekk. Det er enkelt og greit, og det er det samme som gjøres på byggeplassen i dag. Går du inn på en ombygging og skal bytte kanaler, er det dette som må gjøres, sier han.

286 kroner meteren

Liaøy og Lohne fortalte om erfaringene sine da en rekke partnere i bransjen inviterte til ombruksseminar. Det gjorde også Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima i Statsbygg.

På Hans Strøm-huset på Høgskulen i Volda har Statsbygg regnet på ombruken av 40 meter ventilasjonskanaler. Det koster 286 kroner pluss moms ekstra per meter. Da er lengre strekk demontert forsiktig, renset og proppet.

Løsningen til Statsbygg er å betale ekstra for ombruk.
– Entreprenøren skal kunne få en belønning for å ta i bruk brukte komponenter, sier Bingh.

Galvaniserte, runde kanaler med pakninger og deler belønnes med fra 421 kroner meteren ekstra for 125 millimeters diameter til 3266 kroner meteren for 1000 millimeters kanaler når entreprenøren bruker dem om igjen.

Slikt blir bærekraftansvarlig Line R. Karlsen i Höegh Eiendom glad for å høre.
– Vi har prøvd å gjenbruke kanaler tidligere, men blitt møtt med at det kan vi ikke. Vi møtes med «da må vi ha lange strekk», «hull» og «vi må tette dem». Dette var godt å høre, sier Karlsen.