Skrikende mangel på klimatall

– Miljøvennlig VVS er målet. Det vi jobber med i dag, er å redusere miljøfotavtrykket så mye vi kan, fastslår Anders Reinertsen Liaøy.

Fra nyttår er Erichsen & Horgen-eksperten blitt en del av Multiconsult. Liaøy sitter også i ledergruppen for forskningsprosjektet Grønn VVS. Han gikk gjennom utviklingen på Nemitek Oslos webinar om miljøvennlig VVS.

Riveskam og livløpsanalyser

Liaøy snakker om «riveskam». Det er viktig å ta vare på bygg og tekniske anlegg. Vedlikehold, rehabilitering og energieffektivisering er bedre for klimaet enn å rive og bygge nytt.

– Likevel kommer vi til å trenge nye VVS-anlegg i all overskuelig fremtid. Men vi i VVS-bransjen vet lite om hvordan det vi bygger, påvirker miljøet, sier han.

Livsløpsanalyser er en ny vitenskap. På bygg er det bare regnet på slike analyser i 20 år. Samtidig er miljø mer enn bare klimagassutslipp, peker Liaøy på: Ressursbruk, natur som går tapt der det bygges, biologisk mangfold og forsuring, for eksempel.

Store mangler

– Bygg er en klimakjempe. Inne i byggene er VVS et ubeskrevet blad. Det finnes veldig få gode livsløpsanalyser av VVS, og de som er, de spriker veldig. Miljødataene vi har, er veldig mangelfulle, fastslår Anders Reinertsen Liaøy.

Det er bare noen få miljødeklarasjoner – EPD-er – for VVS-produkter. De som finnes, er ofte begrenset til bare produksjonsfasen, sier han.

– Men det er i ferd med å snu seg. Det er mange EPD-er på vei.

Skyter spurv med kanon?

Spørsmålet som Liaøy stiller, er om bransjen skyter spurv med kanon. Det går med store mengder stål til kanalnettet, og stålet blir stort sett aldri gjenvunnet eller brukt om igjen. Men hvorfor stål? Er det lyd, tetthet eller brann som gjør det nødvendig? Nei, mener han, det er andre grunner til at det er akkurat dagens løsninger som er valgt.

– Det finnes alternativer til stål, sier Liaøy. Han trekker frem helt konkrete eksempler fra Trox Auranor, Climate Recovery og Glava.

Dobling med rehabilitering

Et anslag er at VVS står for 20 prosent av klimabelastningen i nybygg.
– Og 40 prosent ved rehabilitering, som vi skal ha mye mer av, men dette er veldig, veldig usikre tall, understreker han. Jo bedre og mer klimavennlig bygningskroppen blir, jo mer får VVS å si for klimautslippene.

Gruppen bak Grønn VVS har sett på den forskningen som er gjort og gått gjennom en rekke studier. I dem er det materialene som er brukt til de tekniske installasjonene, som er regnet på – ikke energien som går med når anleggene er i drift.

Metodene varierer, og tallene er svært forskjellige. Andelen som VVS står for av utslippene fra bygg, varierer fra 5 til 36 prosent – og helt opp til 46 prosent i en studie der også solcellene er regnet med.

Avløp først

Det er best å begynne med avløpsrørene:

– Her er kravene til kvalitet begrenset. De skal ikke gjøre annet enn å føre gråvann og svartvann ut, sier Anders Reinertsen Liaøy.

Tallene hans viser at avløpsrør i støpejern fører til ti ganger så store klimagassutslipp som tilsvarende avløpsrør i plast. Også for varme- og kjølerør er forskjellene store.

Erichsen & Horgen lagde klimaverktøyet for Armaturjonsson, det som ble brukt for å sammenligne plastrør og metallrør på Økern Portal i Oslo. Det viste at plastrør sparte 17 prosent av klimagassutslippene. Hvis prosjektet hadde bygget til plast alle de stedene der Armaturjonsson som produsent anbefalte det, kunne utslippene vært redusert med 65 prosent. Men nok en gang er tallene veldig usikre.

– Nylig var vi ferdige med en rapport om Ruseløkkveien 26 for Caverion og Armaturjonsson. Her fant vi en 57 prosent reduksjon. Der har vi også sett på klamring, men den har veldig lite å si, forteller Liaøy.

– VVS-installasjoner utgjør en betydelig del av miljøbelastningen fra bygg. Det er et stort optimaliseringspotensial. Det er på tide at miljø blir en faktor i alt arbeid med VVS, sier Anders Reinertsen Liaøy.