ARBEIDSKRIMINALITET
Slik er byggkriminelle blitt mer proffe
De kriminelle på byggeplassen legger ned større innsats for å dekke over hva de gjør. Falske dokumenter og ansatte som får instruksjoner om hvilke historier de skal fortelle, gjør det vanskeligere å avsløre arbeidskrim.
De kriminelle aktørene har blitt mer profesjonelle for å omgå kontrollene. Det fastslår Fair Play Bygg Norge i årsrapporten sin.
Vanskeligere jobb
– Proffmarkedet har utviklet seg på den måten at kriminaliteten er mer skjult, ved hjelp av falske dokumenter og at arbeidstakere instrueres til å fortelle spesielle historier når de er i kontakt med kontrollmyndighetene, heter det i rapporten.
Det gjør jobben vanskeligere for myndighetene, men også for Fair Play Bygg. Bransjesamarbeidet mot arbeidskriminalitet må bruke mer tid for å kunne avdekke kriminalitet som er alvorligere og bedre organisert.
FPBN peker spesielt på saker som handler om tvangsarbeid og grov utnyttelse av dem som arbeider på byggeplassen. Jo bedre informasjon som kommer fra Fair Play Bygg, jo mer sannsynlig er det at de statlige kontrolletatene ser nøyere på saken og åpner etterforskning.
Slipper unna med pengene
Selv om det etterforskes, så slipper de kriminelle unna med pengene, ifølge årsrapporten.
– Per i dag inndras lite av profitten til de kriminelle aktørene og profitten blir værende hos bakmenn. Effektive trusselaktører har store overskudd som blir eksportert ut av landet eller hvitvaskes på andre måter, oppsummerer FPBN.
Bransjesamarbeidet anbefaler større innsats for å inndra fortjenesten fra de kriminelle: Erstatningskrav, bøter og sivilrettslig inndragning. Det vil si at den som sitter igjen med pengene, skal kunne fratas utbyttet av straffbare handlinger.
Det er ikke bare myndighetene som kan stoppe arbeidskriminalitet. Der som byggherren og hovedentreprenøren følger opp ansvaret sitt og bruker påseplikten og innsynsretten, der har det positiv effekt, fastslås det.
Varsler mer
Fair Play Bygg Norge sendte inn 812 varsler til offentlige etater om arbeidskriminalitet i fjor. Det er 66 varsler, eller ni prosent, mer enn året før.
– Det er fortsatt store problem med ulike former for kriminalitet i deler av arbeidslivet. Til tross for økt oppmerksomhet om dette, har ikke vi sett noen nedgang i aktiviteten til de kriminelle aktørene, slår årsrapporten fast.
I stedet bruker de kriminelle altså ressurser på å skjule kriminaliteten bedre. Til det bruker de for eksempel stråmenn og profesjonelle regnskapsførere.
Hjem til folk
Et eksempel på det er bedriftene som oppsøker folk hjemme for å selge tjenestene, eller som bruker løpesedler eller anbudsnettsteder. Ofte er det da en stråmann som står oppført som eier eller daglig leder, mens den reelle lederen er en bakmann med kriminell fortid eller en historie med konkurser. Ofte ender det med en konflikt om betalingen, og noen ganger blir kunden truet.
I proffmarkedet er det oftest de små og mellomstore underleverandørene som driver kriminelt. Noen ganger er det også hovedentreprenøren. Hovedentreprenørene er større, og når de jukser, anstrenger de seg mer for å skjule kriminaliteten. De sitter med falske timelister, falske arbeidskontrakter og arbeidstagere som er instruert til å fortelle en ferdiglaget historie.
Sosial dumping og lønnstyveri er de vanligste lovbruddene som Fair Play Bygg får varsel om. Andre typiske avvik er arbeid i høyden uten sikring og ulovlig asbestsanering. Her er det vanligvis en sammenheng: Der noen arbeider uten sikring, er det gjerne juks med arbeidstid, lønn, skatt og avgifter, også.
Menneskehandel og tvangsarbeid
Ni prosent av sakene som FPBN har varslet om, handler om konkurskriminalitet.
78 saker inneholder menneskehandel og tvangsarbeid. Her er de som arbeider på byggeplassen, redde. De arbeider med falske dokumenter, de får lite eller ingen betaling, de arbeider ulovlig lenge og de bor under uverdige forhold.
Mulige ofre for menneskehandel har en del rettigheter i det norske rettssystemet, blant annet gratis advokathjelp.
– Det er problematisk at så få defineres som mulig offer for menneskehandel og dermed ikke får den nødvendige bistanden og beskyttelsen de da ville hatt krav på, skriver Fair Play Bygg Norge i årsrapporten.
