Lager aggregat av tre – men mest som gimmick

Stål er ikke klimavennlig nok. Derfor har Swegon lansert et aggregat i massivtre og redusert CO₂-fotavtrykket med 40 prosent sammenlignet med dagens aggregater. 

– Men det er ikke egentlig et produkt som er til salgs. Det er et produkt som vi har lagd for å prøve å se hva det vil innebære, sier bærekraftsjef Jan Seljesæter.

Leter

LES OGSÅ

Ombruk av VVS er mulig – den som vil, får det til!

I sin søken etter andre materialer å lage produktene sine av, tester Swegon mye rart. «Mye rart», det er Seljesæters egne ord. 

– Tre er mest en gimmick fordi det er morsomt å se om det går. Men vi leter veldig etter andre materialer å lage produkter av, forteller han.

Det ene poenget er å senke CO₂-avtrykket. Det andre er at stålet rett og slett holder for lenge. 

– Vi trenger aggregater og andre ventilasjonsprodukter av en mekanisk styrke som gjør at stål egner seg. Men stålet varer så lenge i forhold til hva produktenes levetid i miljøet er, sier Seljesæter.

Automatikk

Regionsjef Rune Sumstad trekker frem hvordan Swegon solgte veldig mange aggregater fra midten av 1990-tallet og frem til 2005 som er kjempefine å se på den dag i dag:

– De ser ut som nye, men de har fått en utrangert automatikk. Vi har fått frem oppdateringspakker på automatikk, så vi kan fornye dem til dagens standard og forlenge levetiden med ti–femten år, sier han.

– Livsløpsberegningene som vi brukte veldig mye på 90-tallet, la til grunn en levetid på luftbehandlingsaggregatene på 20–30 år. Nå bør de i hvert fall leve i 30. Vi må forlenge levetiden på de produktene vi leverer og passe på at de ikke blir plukket ut og byttet etter 15–20 år. Vi halverer CO₂-avtrykket der vi ikke bytter dem ut, sier Sumstad. Det er et generelt ønske: Mer som skal kunne repareres og brukes lenger.

Protokoller

Det er noen dilemmaer med gamle aggregater. Nye krav til hastighet, nye protokoller. 

LES OGSÅ

Nytt liv for brukte ventilasjonskanaler? Vi ble med på skattejakt

– Bacnet er det som brukes mest i dag, men det var ikke der på 1990-tallet. Nå kan det være en ny protokoll som banker på, sier han.

– Du har også det med at når du skal lage en reservedel til et gammelt aggregat, så finnes kanskje ikke den komponenten til den frekvensomformeren lenger. I stedet for å lage en ny reservedel, oppdaterer vi heller til en ny plattform. Da kan vi bruke de komponentene vi bruker i dagens produksjon, og vi får den funksjonaliteten du trenger i dag, beskriver Rune Sumstad.

Det er slike miljøtiltak som en del kommuner og byggherrer satser på. Kan de bruke et kabinett på nytt, så gjør de det. De kan også sette inn vifter med mer energieffektive motorer – men det er heller ikke sikkert at det er gunstig, for det blir også et regnestykke når viftene skal byttes ut.

Tre funker

Men tilbake til treaggregatet. 

– Det er et funksjonelt aggregat! understreker Sumstad og Seljesæter.

Viftene inne i kabinettet er av metall. I prinsippet kan du lage en roterende varmeveksler av både tre og papir. 

– Grunnen til at vi velger aluminium, er at det er formbart og samtidig solid over tid. Mye av det som er inne i ventilasjonsaggregat, er eksponert for fukt, peker de på.

LES OGSÅ

– Vi må ha en returordning for rørtekniske produkter

Swegon har ikke funnet fremtidens materiale for å lage mer klimavennlige aggregater. 

– Vi følger minst to spor, forteller Jan Seljesæter: 

– Det ene er at vi tester og ser om vi finner et materiale som egner seg. Det andre er at vi ser om vi kan få aggregatene til å vare litt lenger, sier han. 

Internt snakker kollegene om det må lempes litt på noen av dagens krav – om brennbarhet, for eksempel – hvis det skal gå an å komme i mål med alternative materialer.

I første omgang innfører Swegon nye produkter med gjenbrukt stål og bedre behandling mot korrosjon.

– Det blir veldig interessant å se hvordan de neste årene blir. Vi har notert omluft som noe som det også forskes på og som er kontroversielt. Det er fint at slike ting tas opp med jevne mellomrom, sier Sumstad og Seljesæter.