– Vi har et helt annet inneklima nå

Inneklimaet i skolebygg fra 50-tallet reddet av desentral ventilasjonsløsning.

Published

Desentral ventilasjon har gitt gode resultater på Bergsøy skule avdeling Borga i Fosnavåg, fastslår prosjektleder Philipp Kessler-Myking, i eiendomsavdelingen til Herøy kommune.

Kommunen er «ei perle yst ute i storhavet på Sunnmøre» med både store og små øyer, deriblant den kjente fugleøya Runde. Barneskolen på Bergsøya består av to bygninger der det ene er fra 1957 med tidstypiske løsninger: Friskluft fra fasaden og mekanisk avtrekk. Det betydde – ikke overraskende – dårlig inneklima.

– Vi kjørte ei ganske grundig kartlegging i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det viste seg at vi hadde nokså uakseptable CO2-nivåer på opp til 1700 ppm, forteller Kessler-Myking.

En praktisk og rimelig løsning

Så noe måtte gjøres med ventilasjonssystemet. Kommunen valgte å satse på en desentral rom-for-rom-løsning med aggregater fra Airmaster.

– Det var den mest rimelige løsningen, og den var praktisk mulig å gjennomføre. Du løser behovet i eksisterende rom, og trenger ikke areal til teknisk rom, poengterer Kessler-Myking. Brannsikring er enklere og selve installasjonen går mye raskere enn en tradisjonell løsning med sentralt ventilasjonsaggregat. 

Fakta : Desentraliserte aggregater fra airmaster

Aggregatene finnes i en rekke størrelser og varianter, som takhengt, vegghengt og gulvmodell med ulike løsninger for luftinntak- og avkast. De plasseres først og fremst ved yttervegg.

– Vi kan også sette på en viss lengde med kanaler for inntak og avkast; aggregatene tåler litt trykkfall, opplyser Trond Jensen i Airmaster Norge. Han mener lav SFP-faktor er en av de store fordelene med denne typen aggregater.

– Uten kanaler har vi ikke noe eksternt trykkfall, og da er SFP-faktoren for alle våre aggregater under 1,0, sier Jensen. Aggregatene har motstrømsvarmevekslere som kan gi 85 % varmegjenvinning (målt som tørr virkningsgrad). Løsninger for å håndtere eventuell kondens og is er innebygget.

Behovsstyrer etter CO2

Totalt ni klasserom i bygget som huser 5, 6 og 7 klasse er utstyrt med desentrale aggregater. Hvert aggregat behovsstyres ut fra CO2-nivå. Anleggene har vært i drift siden før sommeren, og noen endringer er godt merkbare allerede.

– Vi har et helt anna inneklima nå, det er ikke til å legge skjul på. Ventilasjonsanleggene føler på CO2-nivået «24/7» og de girer seg trinnløst opp og ned, alt etter behov. Det er veldig bra, sier Kessler-Myking.

– Rimeligst og praktisk gjennomførbar, sier Philipp Kessler-Myking om den desentrale ventilasjonen som har inntak og avkast rett ut fra hvert klasserom.

Støy blir et kompromiss

Når hvert klasserom får eget ventilasjonsaggregat, er støy naturligvis et tema.

– Lovnaden var at denne løsningen skulle være nokså støysvakt, forteller Kessler-Myking. Aggregatene har kapasitet på 950 kubikk/time, med lydtrykk 30 dB (A). Anleggene er fortsatt i innkjøringsfasen og entreprenøren jobber med å optimalisere innstillinger. Derfor synes Kessler-Myking det er for tidlig å konkludere hvordan lydnivået oppleves.

– Alt er et kompromiss. Du greier ikke å flytte luft uten at det lager støy, poengterer han.

Bedre lydforhold med systemhimling

På grunn av krevende lydforhold og lysarmatur som kunne skapt problemer for ventilasjonen, fikk klasserommene systemhimling da ventilasjonen skulle oppgraderes.

– Himlingen gir jevnest mulig overflate og best mulig arbeidsvilkår for ventilasjonen. Dessuten skaper det et mye bedre inneklima i forhold til lyd, og det merker brukerne, sier Kessler-Myking. Også lysarmaturene ble byttet, til behovsstyrt LED-belysning som har gitt mye bedre lysforhold.

Aggregatene har innebygget motstrøms varmegjenvinner. Det er for tidlig å konkludere noe om hvor energieffektive de er i praksis. Dessuten var målet bedre inneklima, som Kessler-Myking poengterer.

– Det blir feil å pynte seg med lav energibruk når du ikke har ventilasjon i bygget. Å spare energi på bekostning av inneklima og ikke minst læringsmiljø er ikke rett.

Veldig liten kortslutning

– En desentral ventilasjonsløsning behandler veldig små luftmengder, poengterer Trond Jensen i Airmaster Norge. Kortslutningen mellom inntak og avkast er ca. 3 prosent. 

Når luftinntak og luftavkast går ut fra samme boks, er det en ventilasjonsteknisk ryggmarksrefleks å tenke på kortslutning. Men, som Jensen poengterer, strømningstekniske utfordringer blir mindre når luftmengdene er små. De åtte aggregatene på Bergsøy skole kan levere opp til 1100 kubikkmeter i timen.

– En rekke laboratorietester viser at kortslutningen mellom luftinntak og avkast er ca. 3 %, opplyser Jensen.

Friskluft «klistres» i taket

Heller ikke i rommet er det noen grunn til å bekymre seg for blanding av luftstrømmer på ugunstig vis.

– Her får du ikke noen kortslutning i det hele tatt, sier Jensen. Forklaringen er Coanda-effekten: Frisk luft sendes inn i rommet langsmed taket. Det gir et undertrykk fra undersiden, og dermed vil luften klebe seg til taket og nå lengre før den siger ned og blander seg med brukt luft i oppholdssonen.

– Aggregatet kaster lufta 8 meter langs taket før lufta langsomt begynner å sige ned i komfortområdet, opplyser Jensen. Lufthastigheten er på om lag 0,15 m/s, og det ivaretar komfortkrav med god margin.

Gunstig med plane flater

Lufta som sendes langs taket bør helst ikke møte for mange hindringer på veien hvis undertrykket (Coanda-effekten) skal opprettholdes. Derfor var det en stor fordel at de gamle lysarmaturene ved Bergsøy skule ble byttet ut, og inn kom LED-belysning og systemhimling sammen med aggregatene.

– Kommunens folk har vært veldig praktiske og flink til å finne gode løsninger, understreker Erling Sandstad i Airmaster Norge. De har valgt en kombinasjon av Airmasters AM1000 aggregater. Airmaster leverte også en skyløsning for å styre aggregatene, og energimålere fikk kommunen.

– Vi ønsker å følge med på energibruken, og kan overvåke det meste via vår skyløsning, forteller Sandstad.

Powered by Labrador CMS