GAMMELT NYTT: Det er ikke noe nytt å koble uten fordelerskap i Norge. Men det er ikke spesielt trygt mot lekkasjer, mener Lars-Erik Fiskum.

SANITÆR

Får aldri lov til å droppe fordelerskapet

Skrote fordelerskapet? Det kommer ikke til å skje. – Å bruke bare veggfordelere kommer ikke til å bli godkjent i Norge, fastslår Lars-Erik Fiskum i Sintef.

Publisert

Det er Lars-Erik Larsson i Assemblin og Björn Rydetorp hos Villeroy & Boch Gustavsberg som vil skrote fordelerskapet og erstatte det med enkle veggfordelere. Da kan rørleggeren bøye rørene og føre dem direkte ut gjennom veggen, uten å gå innom en veggboks.

Null gehør

Men de svenske veggfordeler-forkjemperne får null gehør i Norge. 

– Det vil aldri bli godkjent. I Norge vil vi bruke fordelerskapet. Vi vil også bruke veggboksen, og ikke noen bøyfikstur, sier Lars-Erik Fiskum.

Seniorforskeren hos Sintef er den store veteranen i arbeidet mot vannskader i Norge. Han har klare meninger om hvordan vannrørene skal kobles for å hindre vannskader. 

– Gjør vi dette, så rykker vi tilbake til start, sier han.

NEI TAKK: Det var på det nordiske vannskadeseminaret i Sverige at svenske bransjefolk tok til orde for å bli kvitt fordelerskapet. Det vil ikke vannskadeveteran Lars-Erik Fiskum være med på

Lekkasjebomber

Norske rørleggere begynte å montere rør-i-rør på 1990-tallet. 

– Til å begynne med hadde vi ikke skap på veggen. Det ble så mange koblinger at kjøkkenbenkene var lekkasjebomber, ifølge Fiskum.

– Fordelen med fordelerskap er at du får et ryddig system. De aller fleste skap har flere koblingspunkter enn de tre–fire som Larsson og Rydetorp prater om, sier han. Skal alt det gjøres ute i det åpne, så blir det kaos, mener Fiskum.

Med et fordelerskap merker du hvor rørene går, du har plass til vannmålere, du har plass til stengeventilene på lekkasjestoppersystemet, og du ser det i bunnen av skapet hvis det oppstår en lekkasje.

Utskiftbart

– I Norge har vi to krav til vannforsyningssystem. Både vi og svenskene har krav til at lekkasjer ikke må medføre skade. Det vil si at det må være rør som leder vannet ut. I Norge har vi også kravet om at systemet skal være lett utskiftbart, mens i Sverige har de ikke krav til utskiftbarhet på pex-rørene i varerøret. Den bøyefiksturen som Björn Rydetorp presenterte, får en vinkel som er så skarp at det er nesten umulig å skifte ut røret, forklarer Lars-Erik Fiskum.

Han forteller at Sintef har gjort en god del forsøk med slike løsninger. Det viser seg også at det er vanskelig å få tettet rundt røret som stikker ut av veggen fra en slik bøyefikstur.

Strengere krav

Fiskum understreker at det er delte meninger om veggfordelerne i Sverige, også. 

– Andre svensker sier at de ikke kommer til å kutte ut fordelerskapet. Akkurat nå holder vi på med å lage en ny, nordisk testmetode for rør-i-rør. Da kommer det enda strengere krav til fordelerskapet, forteller han.

Lars-Erik Fiskum mener at rørleggeren ønsker et ryddig system. Det er lettere når alt er plassert i et fordelerskap. 

– Fordelerskapet samler opp vannet og leder det ut. Det er mye sikrere enn at fordelerstokken skal henge på veggen eller plasseres i et servantskap. Du må ha et system som gjør at vannet kommer ut, peker han på.

– For norske forhold vil fordelerskapet alltid være der. Fordelerskap og veggboks er et krav for å få Sintef Teknisk Godkjenning, sier han.

Powered by Labrador CMS