SPRÅKSNAKK: Fredrik Runius (til venstre) og Fredrik Nedberg forteller hvordan svenske og norske testere nå begynner å snakke samme språk. I hvert fall i overført betydning: De holder på henholdsvis svensk og norsk, men er enige om det faglige språket og innholdet i testene.

SANITÆR

Ny nordisk testmetode for rør-i-rør

BÅLSTA: Norske og svenske eksperter går sammen om å teste rør-i-rør. – Testene våre bidrar til bedre systemer og færre vannskader, sier Sintef-rådgiver Fredrik Nedberg.

Published

Se på hva svenskene gjør: De er mye flinkere til å unngå vannskader! Har du hørt den oppfordringen før? Uansett om du er enig eller ikke – nå går Norge og Sverige for første gang sammen om å kontrollere og godkjenne rør-i-rør-systemer.

Bransjeansvar

– Rør-i-rør er et kjempegodt eksempel på hvordan bransjen tar ansvar for å ta frem et godt produkt. Det var vannskadestatistikk og erfaringer fra installatører i Norge og Sverige som gjorde at systemene ble utviklet, sier seniorrådgiver Fredrik Runius i Säker Vatten.

På nordisk vannskadeseminar presenterte de to Fredrik-ene den nye, nordiske testmetoden for rør-i-rør-systemer. 

– Kiwa, Rise og Sintef tester rør-i-rør-systemer i laboratoriet. De har en bruttoliste med nasjonale tilpasninger. Så blir systemene sertifisert i de respektive landene, forklarer Runius.

Testing for bedring

Nedberg understreker at hele hensikten med testene er å gjøre systemene bedre og vannskadene færre.

ØKTE: Vannskadene økte 20 år etter at rør-i-rør kom, og i 1995 var Byggforsk i Norge først ute med å stille krav til systemene, forteller Fredrik Runius i Säker Vatten.

– For en del år siden var det problemer med varerør som sprakk. Hele hensikten med varerøret er jo å fange opp lekkasje og sørge for at det ikke ble skade i konstruksjonen. Nå er det 15 år siden vi innførte grundige tester av varerør, sier han.

Mikroskop

Noen av feilene går det an å se. Varerørene lages i støpeformer som består av to halvdeler. Hvis de er slitte eller ikke settes sammen riktig, er det fare for lekkasjer.

I tillegg har testerne tatt i bruk mikroskop for å undersøke rørene. Mange ganger fordel ikke plasten seg jevnt i støpeformene. Da blir tykkelsen på rørveggene ujevn, og noen steder blir den veldig tynn. Andre ganger viser det seg at plasten ikke har smeltet skikkelig. Et korn av usmeltet plast midt i rørveggen blir et svakt punkt.

– Men i dag er problemet med varerør som sprekker, mer eller mindre borte, slår Fredrik Nedberg fast.

SKAP: Nå blir rørtestene så gode at det går an å konsentrere seg om andre problemer, og svenske erfaringer viser at det er fordelerskapet som er det svake punktet, forteller Fredrik Nedberg i Sintef Community.

Fordelerskapet verst

Når rørene er skikkelig testet, går det an å konsentrere seg om andre områder der faren for vannskader er større. Svenske tester viser at nå er det fordelerskapet som er det svake punktet i systemet. 

Derfor er det utviklet en ny test for å sjekke at bunnen i skapet er tett. Når skapet blir stående med vann i testen, kan det bli lekkasjer både mellom skapet og gjennomføringen og mellom varerøret og gjennomføringen.

– Det siste er enda verre. Da vil lekkasjen renne langs undersiden av røret slik at den kan føres langt inn i konstruksjonen, sier Nedberg.

Usikre på dato

Fredrik Runius trekker linjene tilbake til 1972, da Wirsbo var først i verden med å serieprodusere pex-rør. På 1990- og 2000-tallet kom både Norge og Sverige med tydeligere krav til rør-i-rør-systemer for å gjøre installasjonene sikrere.

– I dag er skjulte rør og skjulte koblinger det folk vil ha, slår han fast.

Foreløpig kan ikke Runius og Nedberg si når «nordisk testmetode nr. 1» begynner å gjelde. 

– Metoden er fortsatt under arbeid. Men vi er kommet så langt at vi samarbeider over grensen og snakker samme språk, sier de to.

Powered by Labrador CMS