BÆREKRAFT: Bærekraftsansvarlig Ingve Ulimoen i Norconsult mener kravene til sertifisering bare vil øke.
Christian Mauno
ENERGI & MILJØ
De nye EU-reglene: - Et dårlig førsteutkast
Det vil ifølge Norconsult bli en firedobling av selskaper som må rapportere på bærekraft på bare tre år. Men hvordan finne fram i “jungelen” når selv ikke EU-reglene er helt klare ennå?
Det var noen av spørsmålene som
ble stilt (og delvis besvart) under et foredrag i regi av Norconsult på
konferansen Kongsberg Agenda.
Bærekraftsansvarlig Ingve Ulimoen
i Norconsult hadde mye å si om blant annet miljørisikoer og EU-taksonomi og det
var han slett ikke alene om på Kongsberg under konferansen.
Ord og uttrykk som “BREAAM
in-use", CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive),
“bærekraftsjungel”, åpenhetslov og aktivitets- og redegjørelsesplikt dukket opp
flere steder, hos flere ulike aktører. Enten det nå var rådgivningsselskaper,
banker, bedrifter eller advokatfirmaer som hadde regien.
Utfordringsområder kort oppsummert: Det blir stadig
flere ting bedrifter skal rapportere og gjøre tiltak på, det skal være mer
detaljert, det skal være grundigere enn noen gang og det bør ofte ha en målbar,
miljømessig verdi. Det vil bli også i noen tilfeller bli sanksjoner, hvis
tiltak og/eller rapportering ikke blir gjort riktig.
Bærekraftige aktiviteter
EUs taksonomiforordning for bærekraftig økonomisk
aktivitet er “et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene
kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter.”,
ifølge Regjeringens egne nettsider.
Kort sagt er det (i skrivende stund) et overordnet
rammeverk som skal kunne hjelpe bedrifter og investorer med å drive business
som i hvert fall ikke skader oppfyllelsen av de overordnede klimamålene
(se faktaboks).
Helst skal de hjelpe med å oppnå klimamålene, og så er
jo det endelige målet at aktivitetene også skal være lønnsomme.
Vil endre seg
Ulimoen i Norconsult understreket at reglene for dette
ikke er “satt i stein” ennå, og at de vil endre seg med tiden. Noe som gjør det
utfordrende å orientere seg i landskapet. I tillegg er det i dag regler som
ikke nødvendigvis passer like godt i alle land.
De seks klimamålene
Her er de seks klimamålene som økonomiske aktiviterer
kan bidra til oppnåelse av. For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig,
må den - ifølge regjeringens egne nettsider - “bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av målene, og ikke ha
betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene”.
1. Redusere og forebygge klimautslipp
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann-
og marine ressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging
og gjenvinning
5. Forebygging og kontroll av forurensing
6. Verne om og restaurere biologisk
mangfold og økosystemer
– La oss for eksempel se på klimamålet med å redusere
og forebygge klimagassutslipp. I dag sier EU-taksonomien at for å oppnå det må du
redusere energibehovet. I EU bryr de seg egentlig ikke om klimagassutslipp i
den forstand, for der er redusert energibehov og klimautslipp nesten synonymt. For
Norge vil jo det egentlig bety “riv bygg og bygg de mer energieffektive”. Er
det bærekraftig? Det høres jo ikke sånn ut. Men sånn er EU-taksonomien i dag, sier
Ulimoen.
Men slik vil det nødvendigvis ikke bli fremover,
legger han til.
– Vi vet at dette kommer til å endre seg, det
er en stor usikkerhet og det er en enorm overgangsrisiko. Det kan for eksempel være
risikabelt å starte masse arbeid nå, og så blir reglene helt forandret om to
år. Etter min mening er dette et dårlig førsteutkast fra EU, men et kjempebra
initiativ som kommer til å bli forbedret, sa Ulimoen.
Er klimarisiko målbart?
Så hvordan, helt konkret, går man fram for å sikre at
for eksempel din eiendomsportefølje følger alle krav som EU stiller (eller
kommer til å stille)?
Ulimoen hos Norconsult kunne naturlig nok ikke svare
helt nøyaktig på det.
Men han fortalte om et oppdrag som de nylig har gjort
for Entra Eiendom. Selskapet har 83 eiendommer, og Norconsult har til nå gått
gjennom 73 av dem, for å vurdere klimarisikoen til hele porteføljen.
– Når gjelder for eksempel sannsynlighet, har vi gått
gjennom alle eiendommene. Vi har spurt: hva har dere i kjelleren? Har dere hovedtavler der? Hvor mye koster det å skifte hovedtavler? Hvor mye nedetid er det hvis en hovedtavle
ryker? Slike ting. Så har vi rett og slett kostnadsatt alt som kan skje med den
eiendommen og kalkulert det pr. kvadratmeter og fått en tallverdi på
konsekvens. Og hvis du så summerer opp alle eiendommene, så får du en nåverdijustert
kroneverdi pr. kvadratmeter for den fysiske klimarisikoen, sa Ulimoen.
Spørsmålet blir så om dette holder for Entra Eiendom
når det gjelder å måle klimarisiko?
– Jeg tror dette holder for dem for ti år fremover. Etter
min mening er det mulig å estimere klimarisiko, men det er klart, jo bedre
input du har, jo bedre blir utvilsomt tallmaterialet, sa Ulimoen.
Overgangsrisiko eller mulighet
I sin gjennomgang av klimarisikoer, nevnte Ulimoen en god
del om både fysiske klimarisikoer og om ansvarsrisiko.
Men aller mest tid brukte han på overgangsrisiko. Det
som handler om endringer i klima- og energipolitikk, endringer i
lover og regler, det fremtidige prisnivået, teknologiutviklingen og overgangen
til et lavutslippssamfunn.
– Her tar man utgangspunkt i reguleringer og politikk,
men også markedskrefter, teknologi og omdømme. Her er politikk den store
driveren og spørsmålet er om dere ser på dette som ikke bare en klimarisiko,
men også som en klimamulighet. For her er det veldig mange i samme båt og ingen
skjønner hva som skjer. Her er det viktig å jobbe systematisk, og det finnes jo
sertifseringsløsninger i dag som tar opp i seg mye av dette. Det er uansett
viktig å i hvert fall vise for alle at du gjør noe og kanskje også klarer
å gjette riktig på hva som kan skje i fremtiden, sa Ulimoen.