ADVOKATSPALTEN
Gjentatte brudd kan føre til overtredelsesgebyr
Muligheten for skyhøye overtredelsesgebyrer for brudd på åpenhetsloven har skapt reaksjoner. Denne høsten startet Forbrukertilsynets kontroll med virksomheters overholdelse av loven.
Ved gjentatte brudd på redegjørelsesplikten eller informasjonsplikten kan virksomheter risikere overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av virksomhetens årsomsetning eller 25 millioner kroner, avhengig av hva som vil gi den høyeste maksrammen for gebyret.
Åpenhetsloven pålegger større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge, vurdere og håndtere negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten, leverandørkjeden og hos forretningspartnere. Virksomhetene skal deretter publisere en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene og besvare informasjonsforespørsler om hvordan virksomheten håndterer slike negative konsekvenser.
Ved gjentatte brudd på enten redegjørelsesplikten eller plikten til å besvare informasjonsforespørsler kan Forbrukertilsynet ilegge virksomheten overtredelsesgebyr. Ettersom virksomheters redegjørelser som hovedregel kun skal publiseres én gang i året, første gang 30. juni 2023, er overtredelsesgebyr for brudd på redegjørelsesplikten først aktuelt etter 30. juni 2024, som er fristen for den andre redegjørelsen.
Overtredelsesgebyr for gjentatte brudd på informasjonsplikten og saksbehandlingsreglene for behandling av informasjonsforespørsler kan imidlertid sanksjoneres allerede nå.
Brudd på plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger kan derimot ikke sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Utilstrekkelige aktsomhetsvurderinger vil likevel kunne føre til utilstrekkelige redegjørelser og besvarelser av informasjonsforespørsler, som igjen kan føre til at virksomheten blir ilagt overtredelsesgebyr ved gjentatte brudd.
Reglene på høring
Etter dagens regelverk kan Forbrukertilsynet maksimalt ilegge overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av årsomsetningen eller inntil 25 millioner kroner ved gjentatte brudd på åpenhetsloven, der alternativet som gir det høyeste beløpet blir gebyrets øvre grense. Denne reguleringen følger av forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr (utmålingsforskriften), som trådte i kraft 14. februar 2023 og gjelder for flere forbrukerlover.
Det at denne forskriften anvendes på åpenhetsloven har skapt reaksjoner. Dette skyldes blant annet at den maksimale rammen for overtredelsesgebyr er satt såpass høy. Reaksjonene på gebyrets størrelse blir desto skarpere fordi berørte parter ikke fikk anledning til å uttale seg om forslaget før det ble besluttet at disse rammene også skulle gjelde for åpenhetsloven.
Dette skyldes at åpenhetsloven ikke fantes da utmålingsforskriften ble vedtatt på Stortinget.
Som følge av reaksjonene, besluttet Barne- og familiedepartementet våren 2023 å gjennomføre en høring om utmålingsforskriftens anvendelse på åpenhetsloven, med frist for å komme med innspill 5. oktober 2023. Barne- og familiedepartementet har i høringsbrevet ikke foreslått at det gjøres endringer i forskriften.
Hvordan vil overtredelsesgebyr utmåles etter åpenhetsloven?
Uavhengig av om høringen fører til en endring av regelverket eller ikke, er det verdt å understreke at utmålingsforskriften kun angir en maksimal grense for overtredelsesgebyrets størrelse. Det er med andre ord ikke noe i veien for at Forbrukertilsynet ilegger overtredelsesgebyr som er langt lavere enn denne grensen.
Utmålingen av overtredelsesgebyret vil i alle tilfeller bero på en skjønnsmessig og individuell utmåling i hver sak, der utgangspunktet er at gebyret skal være så høyt at det ikke lønner seg for virksomheten å bryte åpenhetsloven. Samtidig skal det være en viss forholdsmessighet mellom regelbrudd og gebyr.
Forbrukertilsynet fører også tilsyn med markedsføringsloven. I Forbrukertilsynets praksis om markedsføringsloven har trenden de siste årene vært at virksomheter har blitt ilagt høyere overtredelsesgebyr enn tidligere.
Forbrukertilsynet fattet i 2022 tre vedtak om overtredelsesgebyr som var merkbart høyere sammenlignet med tidligere praksis. I ett av vedtakene, datert 28. juni 2022, ble en nettbasert skjønnhetsbutikk ilagt overtredelsesgebyr på hele fire millioner kroner og tvangsmulkt på fem millioner kroner for villende markedsføring. I forbindelse med Black Friday hadde skjønnhetsbutikken ikke brukt reelle førpriser på minst 30 varer, slik at markedsføringen av produktene ga et villedende inntrykk av hvilken prisfordel salget innebar. Forbrukertilsynet mente at forbrukerne var særlig sårbare for villedende prismarkedsføring på Black Friday fordi det er en veletablert handelsdag.
Overtredelsesgebyret på fire millioner kroner ble begrunnet i virksomhetens sterke økonomiske situasjon og lovbruddets inntjeningspotensial, samt at tidligere vedtak om brudd på markedsføringsloven etter Forbrukertilsynets syn ikke hadde hatt en tilstrekkelig allmennpreventiv effekt.
Legge føringer
Disse hensynene er også relevante momenter ved utmåling av overtredelsesgebyr etter åpenhetsloven. Selv om vedtaket innebar en økning sammenlignet med tidligere praksis, utgjorde gebyret på fire millioner kroner kun 0,6 prosent av virksomhetens omsetning i 2020. Til tross for virksomhetens sterke økonomiske situasjon og at det var tale om et nokså alvorlig brudd, var gebyret fremdeles godt under den maksimale rammen på fire prosent av årsomsetningen eller 25 millioner i utmålingsforskriften.
Dette taler for at det skal en god del til før et overtredelsesgebyr vil være i nærheten av regelverkets maksimale ramme.
Hvordan utmålingen av overtredelsesgebyr vil praktiseres ved brudd på åpenhetsloven, avhenger av utfallet av høringen og hvordan Forbrukertilsynets tilnærming til åpenhetsloven blir. Det er imidlertid forutsatt at dersom overtredelsesgebyr ikke fører til at virksomhetene opptrer i samsvar med loven, kan Forbrukertilsynet øke overtredelsesgebyret i senere praksis.
Virksomhetenes vilje til å innrette seg etter Forbrukertilsynets innledende vedtak om overtredelsesgebyr tilknyttet åpenhetsloven vil dermed kunne legge føringer for senere utmåling av overtredelsesgebyr.
ADVOKATSPALTEN
-
Fem myter om «Back to back»
Back to back-reguleringer hører til de mest myteomspunne avtalereguleringene i entrepriseretten. Men selv om slike reguleringer er veldig vanlige i underentreprisekontrakter, er det mange misforståelser – eller myter – i bransjen om hva Back to back egentlig betyr. I denne artikkelen ser vi nærmere på fem slike myter.
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
Når du har opptrådt faglig forsvarlig i utførelsen av arbeidet, kan du ikke holdes erstatningsansvarlig for skader som måtte likevel oppstå. Eller…?
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
Hvilke muligheter har offentlige oppdragsgivere til å la andre entreprenører overta kontraktsposisjoner ved konkurs, og hvilke muligheter har underentreprenører til å være den som overtar kontraktsarbeidene?
-
Rådgiver dømt til å betale 10 millioner for mangelfull VVS-rådgivning
Kort tid etter overtakelsen av Isfjords nye fiskeforedlingsfabrikk i Orkanger viste det seg at det var betydelige utfordringer knyttet til avfukting og kjøling. Nå er en av rådgiverne i prosjektet dømt til å betale leietakerne 10 millioner kroner for manglene.
-
Anbudssamarbeid kan gi store gevinster, om det gjøres riktig
Konkurransetilsynet har nylig fullført undersøkelser av et ulovlig anbudssamarbeid blant aktører i entreprenørmarkedet uten å ha funnet noe ulovlig. Saker om ulovlig anbudssamarbeid kan imidlertid ende med bøter fra Konkurransetilsynet på flere titalls millioner kroner.
-
Kommune foretok ulovlige direkte anskaffelser for nesten fem millioner kroner
Rælingen kommune ble ilagt et overtredelsesgebyr av Klagenemnda for offentlige anskaffelser på 487 000 kroner. Årsaken var at kommunen hadde foretatt omfattende kjøp som falt utenfor inngåtte rammeavtaler, som kun omfattet leie av maskiner, lastebiler og mannskap.
-
Bruker din bedrift forbrukeromtaler i markedsføringen? Det kan være forbudt
Nylige endringer i forskriftene om urimelig handelspraksis har satt strengere krav for næringsdrivende. Brudd på de nye reglene kan føre til alvorlige reaksjoner, inkludert overtredelsesgebyr og straff.
-
Hvordan redusere risikoen fra å bli avvist i en offentlig anbudskonkurranse
Å delta i en anbudskonkurranse innebærer først og fremst en mulighet for å få inngå kontrakt med en offentlig oppdragsgiver. Det er likevel mange leverandører som blir avvist før man i det hele tatt har kommet ut av startgropa. Her får du ti råd.
-
Er det fortsatt mulig å fremme mangelskrav når leverandøren går konkurs?
Når leverandøren går konkurs, er det fort gjort å tenke at man som oppdragsgiver har tapt muligheten til å reklamere over eventuelle mangler ved leveransen. Ofte skjer også nettopp dette. Men det kan finnes en utvei.
-
Når konkurs truer prosjektet
En vanskelig økonomi har ledet til en betydelig økning i antall konkurser i byggebransjen, men en konkurs rammer ikke bare den det gjelder.