Rush etter supervarmepumper

Michael Bantle og kollegene hans utvikler varmere varmepumper. Sintef har nettopp arrangert konferanse om høytemperaturvarmepumper for tredje gang.

– For fem år siden måtte vi nesten overbevise de 50 som dukket opp, om hvorfor de skulle bruke varmepumpe. Denne gangen måtte vi stoppe registreringen etter 200 påmeldte fordi det ikke var plass til flere, forteller seniorforsker Bantle.

Bedre butikk

Han er fornøyd med utviklingen. Nå vil sluttbrukerne ha de supervarme varmepumpene. De regner på CO₂-prisene, og ikke minst på strømprisene. Rekorddyr energi gjør varmepumpene til bedre butikk enn noen gang.

Varmepumpene til en bolig, et kontor eller en butikk skal gjerne ikke bli så varme. Det er industrien som trenger ekstra varmt vann eller prosessdamp. Mange bedrifter klarer seg med temperaturer under 180 grader, og det kan de få med varmepumpene som er utviklet i Trondheim.

– Nå er teknologien tilgjengelig i stor skala, sier Bantle. Varmepumpene har også tatt skrittet fra prototyper til kommersielle produkter som kan leve og varme i hvert fall i 20 år.

Ikke bare idealister

– Med energiprisene de siste tolv månedene er potensialet mye større. Det er ikke lenger slik at du må være idealist for å investere i en slik «ting». Nå tjener du penger. I hvert fall på sikt, sier han.

Plutselig kommer det forespørsler også fra USA. Der ville industrien bare ha olje og gass. – Nå ser de plutselig at de ligger minst ti år etter oss, for de har ikke jobbet med varmepumper i det hele tatt, ifølge Michael Bantle.

Han ser på energiprisene som en stor motivasjon for den som arbeider med mer klimavennlige løsninger, som for eksempel varmepumper.

– I dag er vi vant til at vi kan få nok strøm – vi kan bare koble oss på nettet. Men hvis alt plutselig skal elektrifiseres, så oppstår det flaskehalser i energiforsyningen. Her kan varmepumper spille en viktig rolle. De utnytter elektrisk spillvarme, for eksempel, og reduserer elektrisk forbruk samtidig, sier Bantle.

Industrien sliter

– Det blir dyrere å forurense. Leverandørindustrien er rett og slett ikke der at de kan produsere så mange varmepumper som det er behov for. Bare i Norge er det minst fem oppstartsbedrifter som lager høytemperaturvarmepumper. Alle har livets rett, og alle kan levere alt de produserer så raskt som mulig, mener han.

I andre land får ikke potensielle kunder tak i de supervarmepumpene de ønsker.

– Plutselig er markedet her. Det er overraskende at betingelsene har endret seg så raskt. Nå er det integrasjon vi snakker om: Hvordan kan jeg passe inn varmepumpene i min fabrikk? Ingen fabrikker er like, og hver integrasjon må gjøres på nytt, forklarer Bantle.

Resultatet er at varmepumpebransjen trenger flere fagfolk. Samtidig rammes varmepumpene av de samme problemene som alle andre som trenger metall og elektronikk akkurat nå: Det er mangel på råvarer, deler og komponenter.

Fra Vladimir til varmepumper

– Dette er generelt for alle prosjekter akkurat nå. Det er stor usikkerhet. Først kom covid, så Ukraina-konflikten, og alt dette påvirker leveranser som du ikke visste at du trengte. Der det var bestillingstid på to uker, er det nå kanskje to måneder eller to år, sier Bantle.

Likevel ser han lyse utsikter både for skandinavisk industri og for dem som utdanner seg i varme- og kjøleteknikk på NTNU:

– Vi i Skandinavia har et forsprang når det gjelder varmepumper. Vi har kompetanse, og vi har referanseanlegg som vi kan vise til at fungerer. Ute i Europa har det skjedd en stor omtenking: Vi skal bort fra avhengigheten av russisk olje og gass. Ikke bare på grunn av miljøet, sier Michael Bantle.