Feil og mangler i ferske våtromsregler

Sverre Holøs harselerer over den nye forskriften.
– «Gjeldende bransjestandard»? Hvem vet hva den er? spør han.

Da han stilte spørsmålet på Nasjonalt fuktseminar, var det ikke mange hender i været. Folk kan faget sitt, men uklare formuleringer er det verre med.

Bygging eller bygning? Reising eller reisning?

Det er snakk om «forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel)», som Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsatte i sommer. Ikke bare er den uklar – den inneholder også rene feil.

La oss se på denne bransjestandarden først. Flere steder snakker forskriften om fuktskader slik den er definert i «den til enhver tid gjeldende bransjestandarden for fuktsikker bygning».

Sverre Holøs er seniorforsker i Sintef og mangeårig leder i Norsk innemiljøorganisasjon. Selv ikke han kjenner til noen slik bransjestandard.

– Vi har en Norsk Standard for fuktsikker bygging, men det er noe litt annet. Bygging eller bygning. Reising eller reisning. Det er ikke helt det samme, konstaterer Holøs.

NS 3514

Nemitek.no har spurt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Departementet brukte to døgn på å finne svar. Men i en epost bekrefter kommunikasjonsavdelingen at det er snakk om Norsk Standard om fuktsikker bygging, NS 3514.

– Departementet oppfatter det slik at mye av det som anses som bransjestandarder, er innarbeidet i ulike dokumenter fra blant annet Standard Norge, er beskjeden. Det som da er fuktskader, det er for eksempel råte, muggvekst, fasthetsreduksjon, oppsprekking, dimensjonsendring og fuktkrevende insekter.

For å undersøke om våtrommet har en fuktskade slik som den er definert i denne bransjestandarden, så skal den bygningssakkyndige som undersøker om våtrommet har en fuktskade, bore et hull på minimum 73 millimeter fra naborommet eller undersiden.

– Vi får tro at 73 millimeter er diameteren på hullet og ikke dybden på hullet, kommenterer Holøs.

Sertifikat finnes ikke

Så var det våtromssertifikatet som ikke finnes:

– Hvis boligen er nylig oppført eller renovert og har fått våtromssertifikat, kan man la være å ta hull. Er det noen som har sett en bolig som har et våtromssertifikat? spør Sverre Holøs.

– Jeg har sett en del produkter, bedrifter og håndverkere som har våtromssertifikat. Og vi har prefabrikkerte våtrom som har teknisk godkjenning. Hittil har jeg ikke sett noen bolig som har våtromssertifikat, understreker han.

Departementet lover å rette feilen:
– Departementet ser at det etter ordlyden fremstår som om våtromssertifikat knytter seg til våtrommet, og ikke til fagpersonene som har utført renoveringen. Departementet er allerede kjent med feilen, og vil rette opp denne, heter det i eposten etter at Kommunaldepartementet har brukt et par døgn på å sjekke.

Skiller mellom våtromsnormene

Dessuten skal departementet vurdere om Håndverkerens Våtroms Veileder (sic) er god nok eller om Byggebransjens våtromsnorm er den eneste som tilfredsstiller kravene.

– Vi vil da samtidig se nærmere på om det etter forskriften vil være tilstrekkelig om den bygningssakkyndige følger håndverkernes våtromsveileder.

PS: Sverre Holøs er blant foredragsholderne på Driftskonferansen 2021, 8.- 10. desember.
Hva han skal snakke om der, kan du lese på www.driftskonferansen.no