Fulgte ikke Rørhåndboka – må ut med 1,6 millioner

Grunnforholdene var ustabile og bygget ble fundamentert på pæler. Det tok snaue tre år fra bygget i Østfold ble overtatt til en av leietagerne klaget på et tett toalett.

Pukk i bunnledningen

Det viste seg at det var pukk i bunnledningen. Dermed reklamerte byggherren. Rørentreprenøren fikk gjort en rørinspeksjon av bunnledningen. Den oppdaget svanker i rør, svanker med deformasjon, lengdeforskyvninger og at rørene enkelte steder hadde sklidd fra hverandre.

Grunnen var sannsynligvis setninger. Nettopp derfor avviste da også rørentreprenøren ansvaret for skadene.

«Rørlegger har ikke forankret bunnledninger i dekket for å sikre rørene, til tross for krevende grunnforhold», heter det i skaderapporten.

Snudd på hodet

Rørentreprenøren mente at det var byggherren som hadde risikoen for «entreprenørens fysiske arbeidsgrunnlag» og arbeidet til graveentreprenøren. Byggherren brøt opplysningsplikten ved ikke å informere om den geotekniske undersøkelsen som var gjort, mener rørentreprenøren. Da saken havnet i retten, var tingretten enig.

Nå har Borgarting lagmannsrett snudd avgjørelsen på hodet. Når det er en totalentreprise, som det var i dette tilfellet, er det nemlig entreprenøren som har risikoen for feil både ved prosjekteringen og utførelsen.

I dette tilfellet har ikke rørentreprenøren prosjektert eller innhentet informasjon om grunnforholdene. Uansett burde pælingen av bygget vært et rødt flagg som skulle fått bedriften til å tenke på sikringstiltak for bunnledningene.

Rørleggernes «bibel»

Bunnledningen ble lagt i grøfter i pukk, og så overfylt med pukk. Det er bra nok hvis grunnen er stabil, men det var den altså ikke her.

Borgarting lagmannsrett trekker frem Rørhåndboka og omtaler den som rørleggernes «bibel». «Bunnledninger skal aldri legges på ustabile eller frostutsatte masser» og «som rørlegger skal du varsle oppdragsgiver/byggeledelse når du mener grunnen er for dårlig til å legge rørene på», slår den fast.

Kjent risiko

Både et sakkyndig vitne fra bransjen og daglig leder i rørleggerbedriften som har rettet opp skadene, sier det samme: Risikoen knyttet til å legge rør i ustabile masser, er allment kjent i fagmiljøet.

Dermed må rørentreprenøren punge ut til kunden sin, men enda mer til kundens advokater.

Rørentreprenøren må betale byggherren 625.000 kroner. I tillegg forlangte byggherren nesten 1,8 millioner i sakskostnader. Det er altfor mye, mener Borgarting lagmannsrett. Saksomkostningene står likevel for storparten av summen som rørentreprenøren må ut med, men retten reduserte dem til «bare» 942.000 kroner.