ØKONOMI: Anders (til venstre) og Ruben Åsheim ser hvordan de videregående skolene i Finnmark kommer til å få dårligere råd.

UTDANNING

Ville legge ned rørleggerlinjen – nå er det flere søkere enn plasser

ALTA: Før jul ville fylkesbyråkratene legge ned hele rørleggerlinjen. Nå er den reddet og har fått flere søkere enn det er plasser.

Publisert

Før jul ville utdanningssjefen i fylket legge ned en rekke klasser på de videregående skolene i Finnmark, avdekket Altaposten. Blant dem var rørleggerlinjen på Alta videregående skole.

Det ville ikke politikerne være med på. Fylkesrådet i Troms og Finnmark snudde på innstillingen. Det gikk svært så bra: Nå i april hadde åtte søkere satt opp rørlegger som førstevalg, og linjen har bare sju plasser.

Svinger

– Her i Finnmark har vi tradisjon for halve klasser. I tillegg til klassen her er det seks søkere i Kirkenes, forteller Håvard Jessen.

Han underviser blivende rørleggere på Alta videregående skole. I år har han tre elever på vg2 etter at én byttet fra rørlegger til tømrer, men neste år får han over dobbelt så mange.

– Det svinger fra år til år. Nå har vi holdt på med litt mer rekruttering sammen med opplæringskontoret i Tromsø. Vi har oppsøkt niendeklassingene, og vi har hatt småhusbygging, sier Jessen.

Det er 30 søkere som har vg1 bygg- og anleggsteknikk som førstevalg, også. Der er det plass til 30 elever i Alta.

Ikke utlært

– Bedriftene ønsker bestandig mer, og de som kommer hit, får læreplass. Men vi har dem bare på rørleggerlinje i et år. De får vist mye, men de er ikke selvstendige når de kommer ut, understreker han.

BLIR FLERE: Håvard Jessen får med seg flere rørleggerelever på vg2 neste år – nå gjør han Emil Mikaelsen og Eirik Kechter klare for læretid.

Det er Andreas Åsheim klar over, og han har slett ikke noe imot det.
– Vi venter ikke at de skal være ferdig utlært, bare de vet hvordan de skal håndtere verktøyet, sier han.

Wærås sitter i prøvenemnda i Finnmark og holder til hos Comfort i Alta. Etter å ha hatt lærlingene i bedriften i to og et halvt år klarer han og kollegene den jobben.

Klarer ikke å skaffe nok

De videregående skolene klarer ikke å skaffe nok lærlinger til rørleggerbedriftene selv om linjene overlever.

– Det ser ut som om det er over 50 prosent som blir rekruttert utenfor skolene. Kanskje er det enda høyere tall, sier Håvard Jessen.

I Båtsfjord og Vadsø, for eksempel, kommer rekrutteringen gjerne i form av voksenlærlinger. De fleste vil helst slippe å flytte langt for å gå på skole allerede som 16-åringer.

Jessen oppfordrer bedriftene til å ta inn lærlinger også om de ikke kan garantere fast jobb til dem etter svenneprøven. – Det er viktig å tenke på lærlingene likevel, sier han.

Enige om Alta

Ruben Åsheim har mange år bak seg som avdelingsleder for Rørentreprenørene Norge i Finnmark. Han eier Comfort Alta.

– For noen år siden hadde vi møte mellom rørleggerbedriftene i Alta og Hammerfest. Da sto vi samlet bak kravet om at linjen måtte være i Alta, forteller han.

Når Troms og Finnmark deles igjen, ligger det an til at skolene må spare.
– Så er det politikk inne i bildet. Noen vil ha linjer fordelt etter hvor de ønsker aktivitet. Andre vil ha linjer der det er folk, sier han.

Ruben Åsheim opplever at det er en utfordring å få tak i lærlinger med god nok kvalitet. Noen sliter med språket. Andre er utilgjengelige fordi de allerede har en far eller en onkel som de planlegger å jobbe for.

– Vi har hatt elever helt fra ungdomsskolen utplassert i rekrutteringsøyemed. Det gjelder å skape relasjoner. Noen av dem har fortsatt, forteller han.

Powered by Labrador CMS