TRØKKER TIL: «Roger Rør» legger ikke fingrene imellom, men har et enkelt budskap: Det blir færre feil hvis ledningseier, prosjekterende, rørlegger og kontrollerende snakker sammen og lærer av hverandre.

Vil rive skott mellom fagene

Vann og avløp er fulle av feil fordi folk ikke snakker sammen. – Vi må åpne skottene mellom faggruppene, sier «Roger Rør».

Published Last updated

Offisielt heter han Roger Iversen. Sjefen i Roger Rørinspeksjon i Harstad snakker med store bokstaver, kaller seg bare «Roger Rør» og markedsfører seg med «E dritar’n tætt? Ka, kor og koffør!»

Koffør? Snakker ikke sammen!

Og koffør – det er rett og slett fordi folk ikke snakker sammen.

– Jeg holdt på i 20 år som rørlegger før jeg har gjort dette her i 20 år. Mange ganger har det slått meg når jeg kommer inn på rørinspeksjon og spyling: «Hvorfor gjorde vi det sånn som rørleggere?». Så tenker jeg at slik gjør de det fremdeles. Er vi ikke blitt bedre? spør han.

– Jeg er stadig ute og etterlyser at vi må åpne skottene mellom faggruppene. Det er akkurat som ledningseier, prosjekterende, utførende og kontrollerende lever på helt forskjellige planeter, sier Iversen. Den enkle løsningen, satt litt på spissen, er som følger:

– Vi drikker for lite øl i lag! Vi samles for sjelden for å rive gjerder og snakke sammen!

Umulige oppgaver

Roger Rør vil gjerne være litt forsiktig med å si for mye negativt om de andre gruppene.
– Det er ikke at de prosjekterer feil; det er bare at de ikke hjelper oss. Bevisst eller ubevisst. Hadde de tenkt på oss i prosjekteringen, så hadde det vært mye enklere. Da hadde spylepunkt og servicepunkt vært på plass så vi slapp å svine til hele «butikken». Men de vet ikke om det. Jeg visste ikke om det i 20 år som rørlegger, sier han.

– Rørlegger og VA-folk får nesten umulige oppgaver levert oppi hendene på grunn av slett prosjektarbeid. Du skulle tro det satt folk i Oslo og prosjekterte i Harstad ut fra et flyfoto fra 1958. Det har ingenting med kunnskap å gjøre, de er flinke som bare det, men det går på erfaring og kunnskap mellom faggruppene, ifølge Iversen.

Mangler fall

Han forteller hvordan 90 prosent av feilene går på fall. Resten er grenrør og retningsendringer.

– Det er trist at vi må pigge opp nye kjøkken, bad og stuer fordi rørleggeren har tatt for lett på det i starten. Gjør du en feil i starten, vil den følge deg hele veien, sier han.

– Så har jeg følelsen av at rørleggeren ofte blir overlatt til seg selv etter prosjektdelen. Det er så mye «kreativ husbygging som gir kreativ rørlegging med løsninger som kanskje fungerer. Oppgaven blir umulig. Det var enklere før med våtrom og system. Nå er det spredd over hele flaten og flere etasjer. Det jukses med klamring, med avstand mellom klammer og med setninger. Kjøkkenavløpet er det verste, erfarer Roger Rør.

– På med kjeledressen!

Han skulle gjerne fått kjeledress på alle som står på grøftekanten i «besøk»-vest, blå hjelm og pumps.

– Unge folk som kommer rett ut fra skolen, har masse kunnskap å gi, men de mangler utetid. Alle gjør feil, men det må være en vilje til å tilegne seg kunnskapen, sier han.

– Prosjektsiden er opptatt av feltet sitt. De tenker riktig på flow, hydrauliske egenskaper, mengde og dimensjoner. Det kan ikke jeg komme og fortelle dem. Men hvis de gir guttene i grøfta en umulig oppgave der tegnebrettet ikke stemmer med forholdene, så hjelper det ikke. Du får kanskje plass til masse streker, men ting tar plass, ifølge Iversen.

Lydhøre skoleelever

Han har vært på yrkesskolen og snakket med rørleggerelevene, fortalt dem om utfordringene sine og vist dem hva kameraet kan gjøre.

– Kanskje er det der vi må begynne. De er mottagelige for å tenke tverrfaglig, sier han.

– Vi må jobbe i lag, tettere. Hadde det vært så dyrt å få oss med på et byggemøte i oppstarten der vi kunne gå og se på det som var prosjektert? Jeg er sikker på at kollegene mine kunne gitt en masse triks for å slippe feil. De kjenner de fleste fallgruvene som rørleggeren havner i, sier «Roger Rør» Iversen.

Powered by Labrador CMS