Styreleder i rørselskap dømt til å betale erstatning

Det begynte med noen som kjente noen. Boligeierne oppdaget at samboeren til en venn hadde en bror som er rørlegger.

Rørleggeren og firmaet som han ledet, fikk jobben da eierne skulle innrede en fuktskadet kjeller til kjellerstue, kinorom, bad og kjøkkenkrok med nytt VVS- og elanlegg.

Mugg, ikke membran

Det gikk ikke så bra. Badet ble bygd uten membran, slukmansjett og fall mot sluket. Materialer som ble gjenbrukt, var infisert av sopp. Samlestokken lå åpent i veggen bak en inspeksjonsluke. Elanlegget var mangelfullt og til dels farlig. I himlingen ble det lekkasje. Resultat: Muggsoppangrep.

Asker og Bærum tingrett fastslo at firmaet og rørleggeren måtte betale 941 000 kroner i erstatning til boligeierne. Men boligeierne anket og mente at også styrelederen måtte være med og dele på ansvaret.

Styreansvar

Det er Borgarting lagmannsrett enige i. Styret har ansvar for å organisere et selskap slik at det er i stand til å oppfylle kontraktene sine. Dermed er det en del av jobben til styret å være sikre på at rørleggeren som ledet arbeidet, hadde den kompetansen han trengte. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelsen.

Rørleggeren hadde hatt svennebrev lenge. Da selskapet hans ble avviklet i 2014, gikk han sammen med styrelederen. Firmaet deres gjorde stort sett mindre og enklere håndverkeroppdrag, og rørleggeren var den eneste ansatte.

Da firmaet fikk dette oppdraget, ansatte han kjæresten til datteren sin i tillegg. Ellers var det tre innleide polske arbeidere og vennetjenester fra en arkitekt som sørget for at oppdraget ble gjort. I forkant hadde firmaet søkt om sentral godkjenning for ansvarsrett, men størstedelen av søknaden ble avslått. Sentral godkjenning var likevel ikke nødvendig for dette oppdraget.

Hadde ikke tid

Rørleggeren hadde koordinert rørleggerarbeider tidligere, men ikke håndverkere fra andre fag. Både det og størrelsen på prosjektet ga styrelederen en ekstra grunn til å vurdere om det var forsvarlig å ta på seg oppdraget, mener lagmannsretten.

Firmaet holdt styremøte for å beslutte at det skulle ta oppdraget. Referatet fastslo at daglig leder tok fullt og helt ansvar for jobben og at styreleder ikke hadde tid og anledning til å delta. Styrelederen var likevel på møte med kommunen for å få avklart om kjellerjobben var meldepliktig etter plan- og bygningsloven.

Styrelederen visste

Retten peker på at det var helt klart at styrelederen var klar over at firmaet hans gikk inn i et prosjekt der det var helt avgjørende å kunne håndtere soppsanering. Men styret gjorde ikke noe for å sikre at det hadde kompetanse på soppsaneringen. Rørleggeren hadde ikke noen særlige forutsetninger for den jobben. Det er en klar forsømmelse av styrelederen, skriver retten.

Styrelederen forsikret seg heller ikke om at rørleggeren klarte å koordinere flere fag. Det var uforsvarlig å si tydelig fra at han ikke hadde tid og anledning til å delta, og han burde forstått at det var en uakseptabel risiko å ta på seg oppdraget, heter det i dommen.

Oppdraget var det eneste firmaet gjorde i denne perioden – enda en grunn til at styrelederen hadde plikt til å holde seg orientert. Det er sannsynlig at han har hatt det avgjørende ordet blant annet om avtalen med firmaet som gjorde elektrikerarbeidene, ifølge retten, og han sto også for forsøket på å gjennomføre en overtagelsesforretning.

1,6 millioner

Hadde styrelederen fulgt pliktene sine i aksjeloven, ville boligeierne ha fått det de hadde krav på, mener Borgarting lagmannsrett.

Dermed må styrelederen være ansvarlig sammen med rørleggeren og firmaet for de 941 000 kronene i erstatning, pluss renter helt tilbake til 2019 og 2020. Dessuten må han ut med 680 000 kroner i saksomkostninger – delvis sammen med rørleggeren og firmaet.