– I 1962 drev man fremdeles med gjenreising og det var mye byggeaktivitet og stort behov for rørleggere i Kirkenes, forteller Randulf Wara i en større jubileumsartikkel i lokalavisen, Sør-Varanger Avis.
Ville starte for seg selv
I avisen forteller Randulf Wara at faren, Lyder Wara, sammen med de to kameratene Asbjørn Jensen og Ivar Gaska, stiftet AS Varme og Sanitære 21. mai 1962. De tre kompisene hadde alle begynt å jobbe som rørleggere etter krigen.
De kom fra et gammelt rørleggerfirma som het Boye Andersen, med Wara senior hadde lyst til å begynne for seg selv og fikk med seg de to kompisene.
– Det er artig å lese den gamle protokollen. Det var virkelig andre tider, sier Wara.
I protokollen står det blant annet hva de tre kompisene hadde med seg av personlig utstyr og verdien på dette. Et eksempel er blant annet en rørtang til 116 kroner. – Den koster 1.500 i dag, forteller Wara.
Andre eksempler en er en loddebolt til 8 kroner, et sveiseapparat komplett med 10 meter slange til 800 kroner og en asbestslynge med saks til 10 kroner.
– Utstyret de hadde var bra. Det var stort sett det samme som vi bruker i dag, men noe har forandret seg, forteller Randulf Wara.
Har tålt tidens tann
Navnet på selskapet, Varme og Sanitære, har tålt tidens tann, med unntak av den siste e-en, som nå er borte. Og selv om tidene har forandret seg, så er arbeidsoppgavene i praksis mye de samme, også når det gjelder varme.
– Nesten alle hadde oljefyring og radiatorer i husene da, forteller Wara.
Fyrkjelen stod gjerne og brant i et eget rom i kjelleren, som ofte også ble brukt til å tørke klær. Derfra gikk det rør til alle radiatorene rundt i huset. Masse arbeid for rørleggere, med andre ord. – Vi gjør akkurat det samme i dag, men varmekilden er en helt annen, oljefyring har jo blitt forbudt. Nå er det varmepumper som gjelder. De henter varme fra luft eller fra vann og vannrør frakter varmen rundt i huset. Bare at nå er det ikke radiatorer, men gulvvarme, og det er ikke stålrør, men plastrør. Prinsippet er stort sett det samme, men teknologien og materialene er annerledes, forteller Wara.
Ble del av kjede
På 90-tallet var bedriften en av de aller første som gikk inn i den nye landsdekkende kjeden Bademiljø. Noen år senere kom Randulf Wara hjem, etter å ha bodd 10 år i Oslo. Han hadde tatt mesterbrevet og overtok da bedriften.
Han hadde fremdeles pappa i arbeid, men etter hvert kjøpte han og broren Arnt Wara ut kompanjongene og til slutt pappa Lyder.
– Det er rart at alle de gamle er borte nå, men det er stort for meg som andre generasjon å føre bedriften videre, sier Wara.
Det har ikke bare vært enkle år, selv om håndverkeryrket er et rimelig sikkert kort å satse på. Folk vil alltid trenge rørleggere og elektrikere, men samtidig skal de ha penger å betale med.
– Vi har merket godt de down-periodene som har vært alle de gangene Sydvaranger har blitt nedlagt. Ringvirkningene har vært usikre tider og mange mennesker uten arbeid. Da bruker de ikke penger på å pusse opp badet eller bygge nye hus. Jeg husker en periode på et par år da det ikke ble bygget et eneste nytt hus her, forteller Wara.
– Skal klare oss
Nå har det vært to år med pandemi, som også har tært på økonomien til folk, noe som håndverkerbransjen merket, og så fikk samfunnet to uker med glede over å være tilbake til normalen før krigen i Ukraina brøt ut.
– Vi merker ikke noe til sanksjoner nå, men på sikt kan vi komme til å merke det. Hvis ikke Kimek får reparere båter, for eksempel, gir det ringvirkninger i hele samfunnet, sier Wara.
Han mener likevel de skal klare seg i tida framover, for folk vil alltid ha bruk for håndverkere. Når hus skifter eier og noen med en annen smak flytter inn, blir kanskje badet gjort om til trendy svart, med et vaskeegg oppå skuffseksjonen istedenfor en hvit vask med kran i krom oppå et skap med dører.
– Trendene skifter hele tiden. Ei stund var det gull som gjaldt. Nå er det svart. Men mange vil likevel ha krom, det er tidløst. Og så må bad og rør skiftes av ren nødvendighet, fordi det er gammelt og oppbrukt. Så selv om det kan se mørkt ut til tider, har vi klart oss før, så vi skal nok klare oss i framtida også, sier Wara.