MIDT I: Alt som trenger varme, har de prøvd å samle midt i huset.

Offgrid i Lofoten

De holder seg selv med både strøm, varme, vann og avløp. – Det er ikke spesielt å anbefale hvis du ikke synes det er morsomt, konstaterer Tove og Espen Sandsund Seierstad i Lofoten.

De ville ha livet inn i kretsløp og bygde hus deretter. Resultat: Alt går bra – problemene er for lite strøm om vinteren og klesvasken i mørketiden.

– Vi bodde i et hus innpå Fygle, men så hadde vi lyst til å bo litt mer landlig på en stor tomt, forteller Espen Sandsund Seierstad. Fra Fygle i tettbebyggelsen på Leknes har paret flyttet til Pettvika, seks kilometer unna og langt mer spredtbygd.

hus-med-ytterkledning-av-lokal-sitkagran
Det var vanskelig å finne ut hvilke byggematerialer som er mest miljøvennlige. Men ytterkledning av lokal sitkagran, som er svartelistet i Norge, er det liten tvil om at er et godt miljøvalg.

Fyrer med ved

– Det er mange ting man kan ta tak i når man bygger hus. Vårt perspektiv var at vi måtte få huset og livet inn i et kretsløp som du likevel er en del av. Se om vi kunne produsere egen strøm, ha vår egen energi, bruke miljøvennlige byggematerialer, ha en arkitektonisk løsning med en glidende overgang mellom ute og inne og håndtere vårt eget avløp, sier de.

Veggene er isolert med hamp og har diffusjonsåpen duk. Ytterst er det ubehandlet hun fra lokal sitkagran. Til varme valgte de vedfyring.

Sol og vind

– Vi har samme vedkomfyr som varmer vann både til vannbåren varme og til varmtvann. Så har vi strøm fra solceller og vindmølle, forklarer Espen Sandsund Seierstad. Den gangen de begynte å planlegge, var det ikke mulig å koble seg til strømnettet som plusskunde. Dermed var det ikke noen annen mulighet med solceller og vindmølle enn å være helt frakoblet.

Solcellene kom med garanti for at de beholder 80 prosent effektivitet i 25 år. De er plassert på berget, ikke på taket, slik at det er enkelt å koste snø av dem om våren.

Strømmangel om vinteren

– Rent teknisk er det artig å være «offgrid», men det er ikke noen god løsning. Batteriet er en veldig dårlig teknologi. Hvis vi har produksjon en del av døgnet, kan vi holde det gående til neste døgn, men vi kan ikke ha batteripakke som skal vare mange dager. Skal den være så stor, så får vi ikke fulladet den, og får vi ikke fulladet den, så sliter vi den ut.

Det er nemlig strømmen som er problemet. Fra april til september sørger solcellene for at eneboligen har nok strøm i hele tiden. I mars og oktober må paret tenke seg litt om – og fra november til godt uti februar er det minimalt med strøm.

– Tanken var at vindmøllen skulle være backup i den mørke årstiden, men det er faktisk ikke så mye vind her. Du får ikke fanget opp en storm og kan lagre den til neste storm – du er avhengig av den stabile vinden. Det gjør mørketiden mørk, konstaterer Espen Sandsund Seierstad.

Tove-og-espen-sandsund-seierstad-i-vinterhagen
Tove og Espen Sandsund Seierstad produserer mat i vinterhagen, samtidig som de renser gråvannet. Selvprodusert betyr mindre svinn og mindre energi til frakt, peker de på.

Klesvask verst

Fryseren er et praktisk problem – den trenger strøm hele tiden. De har prøvd å skru den av midtvinters, men nå låner de plass i kjelleren til naboen. Kjøling går greit etter at de laget et rom inn mot berget som er kjølig når det trengs.

– Det største problemet er klesvask. Oppvasken kan vi ta for hånd, og det gjør vi stort sett hele året, forteller han. – Men klesvaskemaskinen er den største utfordringen i mørketiden.

Vann har de fra to brønner. Veden legger de inn utenfra, i en vedsjakt med rom for ved til to ukers fyring. Løsningene på vann og varme anbefaler de gjerne

Avløp gir matauk

Avløpet, derimot, er en ordning mest for dem som er interesserte. – Hvis du overhodet ikke er interessert i å holde på med planter, så er det ikke å anbefale, sier de.

Gråvannet går rett ut i vinterhagen, der det renses i fire store fiskekar, hvert på en kubikkmeter. De er fylt med skjellsand, sandjord og matjord. Plantene i matjordlaget setter røtter som tar til seg næringsstoffene. I gråvannskarene dyrker de blant annet nektarin, druer, fiken, tomat, agurk og chili.

SEPARERER: Toalettet skiller vått og tørt, som så går til hvert sitt bruk.

– Artig!

Toalettskålen skiller ut urin, som brukes direkte som gjødselvann, mens resten tømmes i en egen komposteringsbinge og moldes ned til gjødsel.

– Dette er artig; ellers hadde vi ikke gjort det. Så er vi opptatt av å tenke forbruk generelt og å bidra med det vi kan. Solcellene er jo fantastiske. Det er bare å putte dem på alle hustak, så bidrar man, oppfordrer Tove Sandsund Seierstad.