Vil at rørleggeryrket lovreguleres

– Etter vårt syn er det uheldig at det ikke kreves autorisasjon for å drive rørleggervirksomhet i Norge, spesielt med tanke på at vi hadde denne ordningen tidligere, forteller Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling i Rørentreprenørene Norge.

I motsetning til rørleggeryrket er godkjenninger eksempelvis i elektrobransjen som selvfølgeligheter å regne. Bransjeorganisasjonen har i lengre tid jobbet for lovregulering.

Nå kan det virke som at noe er i ferd med å skje.

Det skjedde i 97

– En lovregulering av alle tekniske yrker vil bidra til at VVS- og energitekniske installasjoner blir utført forsvarlig og reduserer omfanget av skader i bygg. I tillegg er det en betryggelse og trygghet for byggherrer og kunder – både profesjonelle og uprofesjonelle – ved bestilling av oppdrag, sier Tobiassen.

Da kan man lure på hvorfor yrket ikke er regulert, og dermed er det store unntaket blant de fleste tekniske yrker.

Her kommer forklaringen:

For å kunne drive som rørleggermester (rørleggervirksomhet) måtte man på større steder ha autorisasjon – fram til 1997. Hovedkravet var at rørleggermester hadde håndverksbrev hjemlet i håndverksloven, forklarer Tobiassen.

Autorisasjonsordningen ble opphevet i 1997 samtidig som det kom det endringer i plan- og bygningsloven.

Det ble da innført en ny ordning med godkjenning av foretak for ansvarsrett. Hovedsakelig gjaldt ordningen ved søknadspliktige tiltak:

Han forteller at ordningen ble praktisert som «Sentral godkjenning for ansvarsrett», som var og er frivillig, og «Lokal godkjenning for ansvarsrett», som gjaldt for det enkelte tiltak.

Look to Danmark

Tobiassen spekulerer i om dette ble fjernet for at myndighetene ønsket større likhet mellom de ulike håndverksyrkene og EØS-avtalen – som gjør Norge til en del av EUs indre marked.

EØS-avtalen sikrer fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital («De fire friheter») mellom de 30 EØS-statene. Videre sikrer avtalen like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EØS.

Men nå kan det se ut som at endringer er på vei i Norge.

– Med bakgrunn i at Danmark – som er et EU-land – fikk innført autorisasjon for installasjoner for EL og VVS i 2019, er vi optimistiske på å få til tilsvarende i Norge, sier Tobiassen.

Bransjeorganisasjonen har utarbeidet et forslag til ny forskrift, eller tilleggskapittel til Plan- og Bygningsloven og saksbehandlingsforskriften med utgangspunkt i den danske loven.

Kvalitetsløft og HMS

Tobiassen sier at mål og hensikt med lovregulering først og fremst er å øke trygghet for liv, helse og miljø knyttet til tekniske installasjoner.

Han tror en regulering i større grad vil hindre vann på avveier, fukt- og råteskader. Det vil også bidra til å sikre rent vann og frisk luft, og i større grad hindre overføring av bakterier gjennom luft og vann – og gi større sikkerhet mot brann og brannskader.

I et stadig mer teknisk krevende yrker vil også krav til kompetanse og vanskelighetsgrad øke.

– En lovregulering vil i større grad sikre at kvalifiserte bedrifter og personer utfører arbeid på tekniske installasjoner. Det må også stilles strengere krav til produkter som benyttes, oppdatert kunnskap og etterlevelse av dokumentasjonskrav, sier han, og fortsetter:

– Ved å innføre lovregulerte yrker for rørleggere samt kulde- og varmepumpeteknikere, sikrer man i større grad at alle tekniske installasjoner i bygg utføres av kvalifiserte utøvere på lik linje med elektro og heis.

Tobiassen forteller at de vil diskutere dette ytterligere med bransjen og fortsetter å arbeide med myndighetene og politikere i håp om å få gjennomslag. For ordens skyld er gjeldende ordning for sentral godkjenning forlenget til juli neste år.

Kanskje innen et år

– Fra hvor og hvorfor møter dere motstand?

– Det er for tidlig å si noe om dette før myndighetene har vurdert våre innspill til høringen etter Byggkvalitetsutvalgets rapport Forsvarlig Byggkvalitet som også foreslo en lovregulering for ulike yrker, sier han, og fortsetter:

– Vi har gitt innspill til regjeringsplattformen sist høst, men har ikke lykkes å komme i dialog med representanter i aktuelle departementer og politiske partier, sier han.

Før regjeringsskiftet i fjor høst hadde bransjeorganisasjonen møter med flere politiske partier samt Kommunal- og distriktsdepartementet (KMD):

– Vårt inntrykk fra disse møtene var positive, og vi oppfattet politikere som svært overrasket når vi fortalte at det ikke er krav for å kunne utføre rørleggerarbeid på ikke søknadspliktige tiltak, eksempelvis i ROT-markedet (rehabiliterings-, ombyggings- og tilbyggsmarkedet, journ.anm.)

Nå håper Rørentreprenørene Norge å få en beslutning innen et år parallelt med overgangsordningen for sentral godkjenning. Får de gjennomslag er det også naturlig at bransjen får noen år til å omstille seg.