LUFTIG: Gehør-rapporten regner med at få boligeiere som ikke allerede har det, kommer til å legge om til vannbåren varme. Derfor er potensialet for energisparing størst for luft-til-luft-varmepumper. Blir det flere vannbårne varmepumpeløsninger i småhus, så øker sparepotensialet. Illustrasjonsfoto: Norsk Varmepumpeforening.

Varmepumper kan spare åtte milliarder

Innsparingen tilsvarer energiforbruket til 370 000 husstander.

Publisert

Hvis flere av dagens bygninger bytter til varmepumpe, betyr det åtte milliarder kroner spart hvert år. Energien som kan spares, er nesten like mye som hele strømforbruket i Oslo.

Det er 11 år til 2030. Innen den tid har de bygningene som allerede er bygd, mulighet til å spare 7,54 milliarder kilowattimer – 7,54 TWh – hvert år hvis flere tar i bruk varmepumper. Det viser en rapport som Gehør strategi og rådgivning har utarbeidet for Norsk Varmepumpeforening (Novap).

370 000 husstander

Til sammenligning er strømforbruket i hele Oslo rundt 9 TWh i året. Sagt på en annen måte: Innsparingen tilsvarer hele energiforbruket til 370 000 husstander.

To tredjedeler av innsparingen kan komme i boliger. Først og fremst i eneboliger. 2,49 TWh kan spares inn i yrkesbygg, og der er det kontorer, forretninger og lett industri som har det største potensialet.

Bak Gehør strategi og rådgivning står miljøveteranene Gunnar Grini og Isak Oksvold. De mener at de bruker realistiske beregninger, selv om de ser lenger enn til det som er realistisk og kostnadseffektivt med dagens virkemidler og rammer.

Saken fortsetter etter annonsen[nemitek-adset id="115"]

Mest fra nye

– Det antas at nye varmepumper som installeres i eksisterende bygg, vil ta i bruk beste tilgjengelige teknologi med hensyn til årsvarmefaktor og annet, skriver Grini og Oksvold i rapporten.

Det er da også der det største potensialet ligger. 87 prosent av de mulige innsparingene kommer hvis det installeres varmepumpe i bygg som ikke har det i dag.

Gehør opererer med at 90 prosent av eneboligene, 85 prosent av rekkehus, tomannsboliger og småhus og 33 prosent av boligblokkene har varmepumpe i 2030. Da er i tilfelle 40 prosent av abonnentsentralene for fjernvarme i boligblokker erstattet med varmepumpe, og seks prosent har varmepumpe som bare dekker varmt tappevann.

Ikke til vannbåren

I yrkesbygg ser rådgiverne for seg at luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper erstatter 80 prosent av bio-, olje- og elkjelene innen 2030, og at varmepumpene overtar for 40 prosent av abonnentsentralene for fjernvarme. Samtidig regner de med at bygg som ikke har sentralvarme i dag, velger luft-til-luft-varmepumper i stedet for å bygge om til vannbåren varme.

I virkeligheten kan sparepotensialet være enda større. Gehør har ikke beregnet innsparingene når det installeres varmepumper i nye bygg og heller ikke tatt hensyn til de bygningene som kommer til å bli revet. Dessuten er ikke muligheten til å bruke varmepumper til å dekke kjølebehovet i byggene, tatt med i beregningene.

– Dette utgjør nok vesentlig mindre enn energisparepotensialet ved at varmepumper dekker energibehovet til romoppvarming og varmt tappevann. Men avgrensningen fører til at potensialet ved installasjon av varmepumper i eksisterende yrkesbygg er underestimert, skriver Grini og Oksvold.

1,06 kr/kWh

Gehør strategi og rådgivning har brukt NVEs kraftmarkedsanalyse og norske nettselskapers utbyggingsplaner for å finne frem til en sannsynlig energikostnad i 2030. Hvis den havner på 1,06 kroner per kWh, så betyr det åtte milliarder kroner spart. Den summen er usikker, men anslagene varierer fra 6,6 til 9,4 milliarder, inkludert mva.

– Anslagene beskriver hverken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk lønnsomhet, understreker rådgiverne.

Powered by Labrador CMS