Varme og virus ga mesterpriser

Det var flere år å ta igjen. På VVS-dagene delte Mads Mysen ut priser for beste masteroppgaver for både 2019–20, 2021 og 2022.

Mysen er styreleder i Nemitek-stiftelsen. Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forenings Stiftelse for Forskning, som hele navnet lyder. Sammen med resten av styret – Natasa Nord og Ida Bryn – har han plukket ut tre solide rapporter som er belønt med pris.

Effektbehov

Marius Aaslund Berge og Ola Eriksen ved NTNU skrev om hvordan det går an å forbedre metoden for å beregne effektbehov til oppvarming. De hentet målt effekt til oppvarming fra SD-anleggene i fire eksempelbygninger. Så sammenlignet de den med installert varmekapasitet.

Alle eksemplene er nyere, høyisolerte kontorbygg i Trondheim med varmepumpe og fjernvarme som grunnlast og topplast.

Resultatene viser at når 100 prosent internlaster er inkludert, blir den beregnede topplasten til romoppvarming redusert med 23,5 prosent uten solstråling og 24,1 prosent uten solstråling.

– Temaet er meget viktig for bransjen, spesielt med hensyn til kommende effekttariffer for strøm og eventuelt fjernvarme og for energimerking av bygninger, uttaler styret.

Ventilasjonsvarme

Også 2021-prisen gikk til en master fra NTNU: Ingrid Jæger Landsnes. Hun arbeidet i grenselandet mellom energi i bygninger og digitalisering.

Landsnes analyserte effektreduksjon av ventilasjonsvarmen og hvordan det påvirker ventilasjonsvarme, vifteeffekt, inneklima og kostnader for termisk og elektrisk energi. Bakgrunnen er at høye effekttopper kan føre til overbelastning og andre problemer for fjernvarmenettet og strømnettet. Hvis energibruken til ventilasjonsvarme kan flyttes til andre perioder, går det an å spare kostnader.

– Oppgaven er til nytte for driftsansvarlige, operatører og sluttbrukere av kontorbygninger som ønsker bedre styring av ventilasjon, slår styret fast.

Dråper og ventilasjon

For 2022 handlet det om covid-19 og annen dråpesmitte. Ole Martinius Harket Norbeck ved Oslomet skrev om luftbårne luftveisdråper og ulike ventilasjonsstratregier.

Fremdeles er det mye vitenskapen ikke vet om hvordan det slår ut for luftbåren smitte å hoste, puste eller snakke. Norbeck så på både stillesittende mennesker og mennesker i bevegelse i et lite dobbeltkontor.

Han fant en klar tendens til at fortrengningsventilasjon hindrer spredningen av partikler ved både høye og lave luftmengder, også sammenlignet med omrøringsventilasjon.

– Oppgaven er i en særskilt klasse, ifølge styret.