STORT KJØLEBEHOV: Det nye Protonsenteret i Bergen har stort kjølebehov for får solceller på taket. Påtroppende seksjonsleder VVS og prosjekteringsleder hos Multiconsult, Thomas Hagenes (t.v.), er her sammen med Kay-Ove Ulvestad fra Haukeland Universitetsjukehus.
STORT KJØLEBEHOV: Det nye Protonsenteret i Bergen har stort kjølebehov for får solceller på taket. Påtroppende seksjonsleder VVS og prosjekteringsleder hos Multiconsult, Thomas Hagenes (t.v.), er her sammen med Kay-Ove Ulvestad fra Haukeland Universitetsjukehus.

Skreddersøm skal forhindre stråling

BERGEN: Det er mye skreddersøm på det nye Protonsenteret som nå bygges i Bergen. Senteret skal brukes til behandling av kreftpasienter og skal tas i bruk i 2024.

Published

– Jeg har aldri vært med på et så spesielt prosjekt som dette, sier påtroppende seksjonsleder VVS og prosjekteringsleder hos Multiconsult, Thomas Hagenes.

Mer skånsom behandlingsform

Protonsenteret i Bergen skal etter planen tas i bruk i 2024. Sammen med et tilsvarende senter på Radiumhospitalet i Oslo, hvor prosessen ligger et lite hestehode foran, vil senteret være et tilbud om protonbehandling til kreftpasienter i hele Norge.

Protonbehandling er en mer skånsom form for stråleterapi enn tradisjonell strålebehandling, noe som betyr færre senskader og redusere faren for langtidsbivirkninger. Behandlingsformen skal slik bidra til at flere kan leve et normalt liv etter kreftsykdom, og behandlingen er blant annet svært godt egnet for barn og unge.

Protonsenteret i Bergen bygges i skråningen opp mot Montana, bak Haukeland universitetssjukehus. Senteret er på fem etasjer, med et bruttoareal på cirka 11.000 kvadratmeter, og får heis og tunnelforbindelse til Sentralblokka.

– Senteret inneholder arealer til klinikk, strålebehandling, tekniske arealer og parkering. Arbeidet med å sprenge tunnel og heissjakt til Sentralblokken på Haukeland Sykehus pågår i disse dager, sier Hagenes.

Massiv betongbunkers

Multiconsult er engasjert med to sentrale fag i prosjektet som rådgivende ingeniør varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, og rådgivende ingeniør elektroteknikk. I tillegg har selskapet rollen som prosjekteringsgruppeleder og har vært med i planleggingen av prosjektet.

– Samtidig som bygget skal være et effektivt sykehusbygg, så stiller selve behandlingsformen noen spesielle krav til byggets utforming. Verken pasienter eller ansatte, luft, vann, bygg eller miljø skal selvsagt utsettes for uønsket stråling. Bygget får derfor en del skreddersydde løsninger. Det handler om fysiske strålebarrierer, men også krav og løsninger når det gjelder ventilasjon og kjøling, sier Hagenes.

Det mest fysiske tiltaket er en massiv barriere i form av en enorm betongbunkers. Alt av stråling skal finne sted inne i denne bunkersen, hvor veggene noen steder er hele 3,5 meter tykk.

– Veggene bidrar effektivt til å lukke strålingen inne. Gjennom veggene skal det imidlertid gå en betydelig mengde rør, kanaler og elektriske kabler. For å forhindre at den fysiske barrieren brytes, så må det ikke være noen fysiske siktlinjer gjennom veggene. Gjennomføringene av rør, kanaler og kabler må derfor vinkles med minst to 90 graders vinkler og avstanden mellom dem er strengt regulert. Dette er et arbeid som krever mye planlegging, noe som også handler om at ingen av gjennomføringene flytter på seg eller kollapser under leggingen av betongen, sier Hagenes.

Han påpeker at det her ikke er noe rom for feil og at når betongen er tømt i formene, så er det ikke mulig å skifte ut skadete eller supplere manglende rør, kanaler eller trekkerør.

Renser luft og vann

I et bygg hvor stråleaktiviteten er stor sier det seg selv at fokuset på å forhindre ytre stråling er stort. I tillegg til de fysiske barrierene er det derfor også strenge krav både når det gjelder luft og vann som slippes ut av bygget.

– Med tanke på luft og ventilasjon er det gjennomført grundige CFD-analyser. Disse viser at etter at luften har gått gjennom ventilasjonsanlegget, så er luften som slippes ut innenfor alle normerte, svært strenge grenseverdier, sier Hagenes.

Vannet som benyttes i forbindelse med kjølingen av bygget, vil, dersom det blir aktivert, gå til egne oppbevaringstanker. Der blir det oppbevart så lenge det er radioaktivt. – Alt dette gjøres for å være helt sikker på at ingenting slipper ut i omgivelsene. Derfor har vi også gjort grundige grunnundersøkelser, slik at vi har god kontroll på grunnforholdene. Vi bruker også mye marmorbetong som tar opp mindre stråling enn vanlig betong. Alt dette handler om å forhindre stråling, både nå og den dagen bygges skal dekommisjoneres. Samlet bidrar dette til at strålerisikoen er godt innenfor godkjente verdier, sier Hagenes.

Stort og sensitivt kjølebehov

Samtidig som de stråleforebyggende tiltakene er mange, så er behandlingsutstyret svært sensitivt for temperatursvingninger. Kravene til både ventilasjon og temperaturstyring er derfor store. Dette medfører en del spesielle løsninger.

– Syklotronen, som akselerer protonene som brukes i strålingen, er badet i flytende helium. Det er ikke noe vi jobber med hver dag. Utstyret krever store mengder energi og genererer derfor mye varme. Det medfører stort kjølebehov og samlet er dette behovet på cirka 1,1 GWh. Det er cirka tre ganger av det som er normalt for et bygg på den størrelsen, sier Hagenes.

For å håndtere det store kjølebehovet blir det installert frikjølere på tak for komfort og prosesskjøling. Mesteparten av energibehovet for kjøling vil bli dekket av disse, men det må i tillegg installeres ytterligere kjøleeffekt for de varmeste dagene.

– Kjøleløsning i Protonsenteret utløste muligheten for ny sentral for kjøling i teknisk sentral, knyttet opp Sentralblokken. Kjølemaskiner installeres (ammoniakk) for Protonsenteret, men det legges til rette for utvidelse for Sentralblokken og Lab-bygget. Som en del av denne utbyggingen vil kjølemaskinene benytte seg av eksisterende frikjølere for nødaggregat for sentralblokken. Disse enorme frikjølerne vil derfor få et slags «sambruk» med nødaggregatene, sier Hagenes.

Han legger til at i tillegg til frikjøling og kjølemaskiner, så vil Protonsenteret også ha byvannskjøling.

Solceller på taket

Som et energitiltak planlegges det for installasjon av solceller på både grønt og konvensjonelt tak. Solcellene vil få en estimert årlig produksjon på 130 000 kWh med en peak effekt på 200 kW.

– Det som er litt spesielt for dette prosjektet er at det vil bli plassert solceller også der det er sedumtak. Det gjør at plasseringen og spesielt høyden på de installerte panelene må tilpasses underlaget, sier Hagenes.

Oppsummert er det nye Protonsenteret i Bergen er svært avansert bygg hvor sikkerheten står i høysetet og hvor kravene er høye både når det gjelder kjøling, men også til rensing av luft og vann.

– Samlet sett er dette derfor det mest avanserte og spesielle byggeprosjektene Multiconsult i Bergen har vært involvert i, sier Hagenes.

Powered by Labrador CMS