Kaster ut flere useriøse

Taushetsplikten er et problem. I hvert fall har den vært det lenge for alle som prøver å stoppe arbeidskriminaliteten.

Den ene offentlige etaten har ikke fått lov til å få vite hva den andre offentlige etaten har visst om kriminelle eller useriøse bedrifter i byggenæringen.

Så kom akrimsentrene, og nå slipper staten opp enda et hakk. Nå får også Startbank og Mittanbud muligheten til å få de taushetsbelagte opplysningene om en bedrift driver innenfor reglene.

Lettere valg

Divisjonsdirektør Torstein Hoem i Skatteetaten fastslår at folk flest vil gjøre det som er riktig.

– Å dele slike opplysninger hjelper forbrukerne til raskere å kunne undersøke virksomhetene og velge dem som er seriøse og trygge. Det gjør det også enklere for tilbydere å vise at de følger kravene fra samfunnet og dermed bidrar til like konkurransevilkår, sier Hoem.

Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har gjennomført en pilot der de blant annet har delt opplysninger om bedrifter osm ikke har betalt skatter og avgifter i tide. Stortinget åpnet for slik deling i fjor sommer, nettopp for å komme mer av arbeidslivskriminaliteten til livs.

– Denne løsningen er et eksempel på at informasjon som allerede finnes, kan deles og skape verdi på flere områder. Det ønsker vi å bidra til så raskt som mulig, sier Torstein Hoem.

Stopper flere

Mittanbud er enig med Skatteetaten i at piloten bør bli en varig ordning.

– Deling av data er helt sentralt hvis vi skal komme arbeidslivskriminalitet til livs, sier administrerende direktør Håvard Bungum i en pressemelding.

Mittanbud vil bruke opplysningene til å stoppe flere useriøse firmaer før de kommer inn på tjenesten og til å kaste ut flere av dem som allerede er der.

– Vi får tilgang på sanntidsinformasjon som gjør at vi lettere kan vurdere om et firma er seriøst eller ikke, før de blir med på tjenesten. Dørvaktfunksjonen blir enklere, og det blir vanskeligere for useriøse å få tilgang på arbeid, sier PR- og kommunikasjonsansvarlig Martin Grevstad.

«Oversetter»

I tillegg blir det enklere å kaste ut useriøse bedrifter som allerede er inne på anbudstjenesten.
– Vi har lenge savnet muligheten til å sjekke om bedriften skylder skatter og avgifter, hvor mye de totalt betaler i inn og annen informasjon om selskapet og de som står bak selskapet.

I dag må bedriften godta at Mittanbud får tilgang til dataene fra Skatteetaten. Grevstad håper på nye regler slik at den typen informasjon kan deles uavhengig av om bedriften er enig eller ikke.

Neste jobb blir å hjelpe privatkundene til å velge de seriøse bedriftene.
– Dersom vi klarer å «oversette» og formidle dataene videre på riktig måte, vil det bli enklere for forbruker å skille mellom solide, seriøse bedrifter og bedrifter som har svakere økonomi og ikke følger lover og regler, som Martin Grevstad sier det.

Vanskelig å skjønne

Håvard Bungum er også opptatt av å få folk flest til å skjønne hva dataene faktisk betyr:

– Vi kan ikke forvente at mannen i gata skal forstå hva opplysninger fra mva-registeret betyr, sier han. Det samme gjelder opplysninger om ubetalte skatte- og avgiftsregninger eller informasjon fra oppdragsregisteret.

– Vi som får tilgangen på dataene, må klare å oversette dette på en forståelig måte slik at det blir enkelt for forbrukerne å velge seriøse virksomheter, sier Bungum.

– Det er ikke nok i seg selv at det offentlige gjør data tilgjengelige. Vi må også sørge for at sluttbrukerne forstår dem, mener avdelingsdirektør David Norheim i Brønnøysundregistrene.