Melder lekkasje til naboene

– Vi jobber utelukkende med boligselskaper, forteller daglig leder Stein Bakker.

Da snakker han om leilighetsbygg og rekkehus, om borettslag og sameier. De siste fire årene har Sfty stått på egne ben etter å ha arbeidet tett sammen med Get de første årene.

Ild og vann

– Vi har fortsatt å utvikle multisensoren vår. Den har en svært avansert røykvarsler og en bevegelsessensor som gjør at den fungerer som innbruddsalarm og adgangskontroll. Bor du i tredje eller fjerde etasje, er du ikke så opptatt av innbruddsalarm, men det er greit å ha adgangskontroll og se når barna kommer hjem fra skolen, ifølge Stein Bakker.

I tillegg passer sensoren på temperatur og fuktighet. Det er derfor Bakker omtaler den som multisensor.

– Den gir informasjon om inneklimaet i leiligheten. Montert i et fellesområde, for eksempel i kjelleren, vil den kunne gi styret og vaktmesteren informasjon om fuktighet og temperaturendringer som kan gi både råte-, mugg- og fuktskader, forteller han.

Det var styrene i borettslag og sameier som begynte å spørre Sfty om de også har vannlekkasjevarsling.

Tørre naboer

– Det hadde vi ikke. Nå har vi en lekkasjevarsler fra Resideo som kan monteres under kjøkkenbenken. Den piper med 100 dB, og så bruker vi logistikken vår slik at hvis du ikke er hjemme, så kan den også varsle naboene under deg, styret, vaktmesteren eller direkte til husrørleggeren. Rask varsling gir mulighet for rask handling, for det er om å gjøre å få stoppet disse lekkasjene så fort som mulig, understreker Bakker.

Så langt har Sfty installert 4000 av disse lekkasjevarslerne.
– Det er allerede flere boligselskaper og leiligheter der vi har klart å sørge for at de ikke får store skader. Den største utfordringen er at det kan stå og dryppe i lang tid, for eksempel innunder benken bak oppvaskmaskinen, uten at du merker det. Det kan vi også varsle om, sier han.

Lokalradio

Multisensoren har én radio som melder fra til en alarmstasjon og én «lokalradio» som gjør at enhetene i en bygning snakker sammen. Det er den som gjør at alle i bygningen varsles hvis det går en alarm. Den ligger inne med en forsinkelse for å stoppe uønskede alarmer.

Når den reelle alarmen går, derimot, så får alle beboerne beskjed.

– Vi har gjort ting enklere for beboerne og gitt styret en trygghet i at varslingssystemet fungerer og at de vet at naboens varsler fungerer. De har full kontroll på sikkerhet og trygghet i hele bygget i en egen styreportal, forteller Bakker.

– Vi har hatt skarpe situasjoner hvor løsningen vår fungerer akkurat som den skal. Det piper med 85 dB i leiligheten, alarmstasjonen får tak deg som beboer, alarmstasjonen sier at her er det brann, beboerne kommer seg ut og får samtidig informasjon på telefonen om hvor det brenner. De får også branninstruks og bilde av rømningsvei sendt til telefonen, sier han.

Oppdaterer brannvesenet

– Brannvesenet får beskjed mens de er på vei om hvor brannen har startet, om den har eskalert, om røykutvikling fra alle sensorer og om temperaturen har endret seg slik at det er eksplosjonsfare. Parallelt sendes informasjon til alle beboerne om at brannvesenet er varslet og er på vei. Det gir dem tryggheten. Når brannvesenet og politiet er på stedet, får de også oversikt over hvem som bor her. Det er ikke alltid lett for styret å ha den oversikten tilgjengelig, peker Stein Bakker på.

Om brannvarsling har Sfty avtale med 170 boligselskaper med til sammen 11 000 leiligheter. Blant dem er lag i alle de største boligbyggelagene i landet.

Sfty doblet omsetningen fra 2020 til 2021, i en periode der folk har vært hjemme, men også der styrene ikke har kunnet møtes. Dermed har det vært vanskelig å ta beslutninger. Vanskelig å gå fra dør til dør og installere har det også vært.

– Vi gikk fra 9 til 18,5 millioner i omsetning. Vi taper fremdeles penger, men det er som forventet. Planen er at vi er selvfinansierende mot slutten av året, sier Stein Bakker.