Tidobling av vannskader
Rørleggere må bli flinkere til å si nei til jobber, mener vannskadeekspert.
Vannskader for 38,8 milliarder kroner – og det er bare de som er rapportert til forsikringsselskapene. – Rørleggeren må si «nei, dette er umulig å gjøre» oftere! sier vannskadeekspert Lars-Erik Fiskum.– I snitt rammes alle boliger av en vannskade hvert 25. år, forteller Fiskum. Han leder faggruppen sanitær og våtrom hos Sintef Byggforsk, han har ledet Vannskadekontoret i over 20 år, og han har vært leder for Nordisk Vannskaderåd i ti.
4,4 milliarder
Han regner med vannskader for 4,4 milliarder kroner i år. Det er ti ganger så mye som i 1974, regulert for prisstigningen. Fra 2008 til 2018 gjorde vannet skader for 38,8 milliarder kroner. Men det reelle tallet er mye større: Dette er bare de skadene som er rapportert inn til forsikringsselskapene.– Vi kunne ikke unngått alle, men de kunne vært halvert. I stedet har trenden vært at vannskadene har vært jevnt stigende. Brannstatistikken er relativt stabil fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til nå, og innbrudd er en veldig nedadgående trend. De aller fleste har innbruddsalarm og brannalarm, men hvem har sikret seg mot vannet? Det er ikke mange, ifølge Fiskum.
Mest monteringsfeil
Storparten av vannskadene skyldes monteringsfeil, forteller han. Men han vil ikke gi rørleggeren skylden for alle feilene:– Det kan like godt være arkitekten som ikke har lagt til rette for at rørleggeren skal gjøre en god jobb. Rørleggeren prøver å gjøre så godt han kan. I mange tilfeller skulle han ha sagt «nei, dette er umulig å gjøre på riktig måte». Men stort sett sier han ja og prøver å gjøre så godt det går. Så går det galt, og så blir rørleggeren syndebukk selv om årsaken ligger et helt annet sted. Visst slurves det mye i bransjen, men det er flere aktører som bidrar, sier Lars-Erik Fiskum.
Verre på kjøkkenet
Han gikk gjennom tallene på den aller første Vannskadedagen, som Sintef Byggforsk arrangerte sammen med Rørentreprenørene Norge og Fagrådet for våtrom. Statistikken viser at vannlekkasjene på kjøkkenet blir stadig flere, mens det ser litt bedre ut på badet.– I 2016 kostet lekkasjer fra rør, koblinger, installasjoner og vannlåser på kjøkkenet 1,4 milliarder kroner, forteller Fiskum. Han peker på trange kjøkkenbenker med masse muligheter for lekkasjer.– På vannlåsen har vi hatt en del problemer de siste årene. Det er mange leverandører av vannlås i Norge. Noen er gode, noen leverer dårlig kvalitet. Noen krever kontinuerlig etterstramming for ikke å begynne å lekke. Og oppå benken er det armatur, såpedispensere og pakninger som kan føre til lekkasjer som forsvinner inn i konstruksjonen uten å bli oppdaget, ramser han opp.I tillegg kommer alle de tekniske installasjonene som er blitt mer vanlige de siste årene. Lekkasjene fra berederne er doblet de ti siste årene.
