HØYT: Kulturhuset er nesten like høyt som verdens høyeste trebygning, Mjøstårnet, og inneholder flere etasjer enn det norske rekordbygget

Varmer og kjøler med kunstig intelligens

Den kunstige intelligensen skal ikke bare sørge for at det nye kulturhuset varmer og kjøler mest mulig effektivt. Den skal også velge hvor energien kommer fra.

Georg Mathisen
Publisert

Det nye kulturhuset er en av verdens høyeste trebygninger – nesten like høy som Mjøstårnet. Men først og fremst er Sara kulturhus i nordsvenske Skellefteå et skritt på veien mot å gjøre hele byen bærekraftig.

I hvert fall ifølge Patrik Sundberg i Skellefteå Kraft.
– Vi ville vise at det er mulig å bytte til fornybare og mer bærekraftige energiløsninger uten at det går ut over de økonomiske fordelene, sier han.

Flere energikilder

Pressemeldingene fra kulturhuset trekker frem det kjente tallet: Bygninger bruker 40 prosent av energien i verden. Men de peker også på at 45 prosent av energien i kommersielle bygninger går til varme, kjøling og ventilasjon – og at 30 prosent av det igjen sløses bort.

Sara kulturhus er utstyrt med solceller, batterier og en varmepumpe som kan bruke både strøm, vann og fjernvarme. Til og med sprinkleranlegget drives med fornybar energi.

– Dessuten er inneklimaet bedre. Med massivtre som er synlig, tar bygningen opp og slipper ut fuktighet. Derfor har trebygninger ofte bedre inneklima enn betongbygninger, sier prosjektarkitekt Oskar Norelius.

Plansjef Therese Kreisel i Skellefteå kommune forteller at kulturhuset er bygd av 12 200 kubikkmeter tre og at tømmeret kommer fra maks 60 kilometer unna bygningen.

Går av seg selv

Men tilbake til energiløsningen.
– Den handler ikke bare om kulturhuset. Hvis det er en elektrisk buss som trenger lading på busstasjonen ved siden av, så kan vi for eksempel bruke mindre fjernvarme og i stedet bruke energi fra batteriet, sier Patrik Sundberg.

Kunstig intelligens holder styr på det hele. Ikke bare kontrollerer den varme og kjøling for å prøve å gjøre det tekniske anlegget mer effektivt – den passer også på hvor energien kommer fra.

Det er ABB som har utviklet den kunstige intelligensen som er brukt. Den ser på hvordan bygningen driftes, analyserer påvirkningen utenfra, finner ut hva som kan gjøres bedre og gjør det. Drifterne skal ikke behøve å gå inn og overstyre den, og den skal reagere raskt.

Kommuniserer

Energisystemet kommuniserer også med bygningene rundt og med hele nettverket i byen. Overskuddsenergi kan enten brukes andre steder i byen eller lagres i batteriene i kulturhuset.

– All overskuddsvarme går tilbake i systemet. Ingen energi går tapt, og all energi er 100 prosent fornybar, sier Patrik Sundberg i Skellefteå Kraft.

Han sammenligner løsningen med den svenske tegneseriefiguren Bamse – utrolig sterk, men også snill.

kunstig intelligens energi og miljø

Kommende arrangementer:

Powered by Labrador CMS