– Mange bedrifter tror det er litt skummelt med lærlinger, mye ansvar og mye styr. Men det er helt feil. Terskelen for å bli lærebedrift er lav, og fordelene er mange, sier Thomas Bergersen.
Riktig tidspunkt nå
Bergersen er yrkesfaglærer elektrofag på Ringsaker videregående skole i Brumunddal. Alle de 15 elevene som avsluttet vg2 kulde- og varmepumpeteknikk i fjor, fikk læreplass. I år fikk 14 av 15 læreplass.
– Ja, rekruttering er viktig, men det er vel ikke i november det er mest aktuelt å inngå lærekontrakt?
– Tiden nå er perfekt for å ta kontakt med en aktuell skole, bli kjent og begynne å forberede å ta inn en lærling når det blir aktuelt, svarer han.
Det er ganske imponerende hva Bergersen, skolen og lokalt næringsliv har fått til med 15 elever. Det er langt flere enn storbyer som Trondheim og Oslo har. Og i Bergen ble kuldelinjen lagt ned for noen år siden på grunn av for få søkere.
Mange fordeler
– Lærebedriften binder seg bare for en begrenset periode, den får økonomisk støtte og den får mulighet til å dyrke fram talentene slik at de passer best mulig i egen bedrift. Dessuten får den råd og støtte fra skolene, opplæringskontorer, fylkeskommunen og andre bedrifter, framholder Bergersen.
KUNNSKAPSAMBASSADØREN: Thomas Bergersen gløder for kuldefaget, utdannelse og lærlinger.Foto: Stein Arild Iglebæk
Hvert år er det om lag 100 ungdommer som søker seg til vg2 kulde- og varmepumpeteknikk på landets åtte til ti skoler, antallet varierer litt fra år til år, og nesten like mange som ønsker å ta tredjeåret som lærling. Prognoser både fra myndighetene og næringsaktører som NHO tilsier at behovet for fagarbeidere, også innen kuldeteknikk, er langt større enn det som utdannes.
Hvor attraktiv en utdannelse er, avhenger i stor grad av muligheten til å få læreplass og god jobb. Bransjen mister mange kloke hoder når bare om lag 80 prosent av dem som vil gå vg3, får lærekontrakt.
For lav kapasitet
– Det er vanskelig å tallfeste behovet. Men jeg tror vi burde ha – om ikke dobbelt så mange, så i alle fall 50 prosent flere enn de om lag 75 elevene som tar fagbrev hvert år, sier Bergersen.
I tillegg kommer det noen voksenlærlinger, slik at det hvert år utdannes 90–100 fagarbeidere i bransjen. Det er i dag om lag 180 løpende lærekontrakter.
– Det er enormt viktig for AS Norge å utdanne gode yrkesutøvere, spesielt kuldemontører, i fremtiden, og da gi ungdommen en reel sjanse til å fullføre utdannelsen sin. Ungdommen er fantastisk og tar ansvar hvis de får muligheten, sier yrkesfaglæreren.
Noen sentrale begreper:
Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på fag- eller svennebrev. Læretiden er normalt på to år.
En lærekandidat inngår i en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til ei kompetanseprøve med sikte på kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn fag- eller svennebrev.
Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere som ikke har fått læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift.
Fagbrev på jobb er en ny ordning for voksne som er i et arbeidsforhold. Ordningen gir mulighet til å få fag- eller svennebrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid.
