Vil revolusjonere reglene for ventilasjon

Myndigheter over hele verden har laget lover og stilt krav til trygg mat, hygiene og drikkevann for å sikre folkehelsa. Luftbårne bakterier og virus, derimot, er stort sett glemt.

Den raske utviklingen i hvor godt vi forstår hvordan luftveissykdommer smitter, bør føre til en revolusjon i hvordan vi beskytter oss mot lidelse og økonomiske tap. Det konkluderer 40 forskere fra 14 land. De har samlet seg om et utspill i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Lett å håndtere

– Det må begynne med en anerkjennelse av at det å forebygge luftveisinfeksjoner, akkurat som å redusere sykdom fra vann eller mat, er et letthåndterlig problem, skriver forskerne.

Ingen norske forskere er blant de 40, men sju av ekspertene er med i gruppen som har laget covid-retningslinjene for Nemiteks europeiske søsterorganisasjon Rehva.

Vi må slutte å tro at vi ikke har råd til å ha kontroll på luftkvaliteten, mener professor Lidia Morawska på Queensland University of Technology i Australia, som leder gruppen av forskere.

Hun peker på at forsiktige anslag viser at koronaen koster flere tusen milliarder kroner hver måned og at vanlig sesonginfluensa gir samfunnet milliardutgifter.

Virusfri inneluft

– Vi må sikre at luften i bygningene våre er ren med mye lavere innhold av smittestoffer slik at det bidrar til god helse for dem som oppholder seg i bygningene – akkurat slik vi venter av vannet som kommer ut av springen, sier Morawska.

Ifølge henne må offentlige krav til ventilasjon sørge for mer luft og bedre filtrering.
– Vi burde ha virusfri inneluft, mener hun.

Morawska og kollegene mener at grunnen til at tiltakene mot luftbårne virus er så svake, er at disse sykdommene er vanskeligere å spore enn smitte gjennom maten eller vannet. – Nå har vi bevis på at smitte sprer infeksjoner. Derfor bør det være internasjonale ventilasjonsstandarder som kontrollerer smittestoffer, sier hun.

Ansvar for drifterne

Den australske professoren beskriver hvordan arkitekter og byggingeniører har konsentrert seg om behagelig temperatur, lukt, opplevd luftkvalitet, investeringskostnader, energi og ytelse. Smittevernet har vært oversett.

Hun vil også kreve at luftkvaliteten presenteres på skjermer slik at alle kan følge med, siden folk flest i dag ikke har noen mulighet til å følge med på tilstanden til de rommene de oppholder seg i og deler med andre.

– Synlige skjermer vil gjøre byggdrifterne ansvarlige for luftkvaliteten, sier Morawska.

Hun anslår at det som er nødvendig av investeringer, er mindre enn en prosent av utgiftene til å bygge en gjennomsnittlig bygning.

– Fordelene går lenger enn til smittevern. Bedre luftkvalitet kan også redusere sykefravær, allergier og sykt-bygg-syndrom, ifølge Lidia Morawska.