Skal du permittere – eller bør du si opp?

Skal du permittere, eller må du si opp?
– Permitteringer er et midlertidig tiltak. Du må ha et realistisk og begrunnet håp om å komme deg gjennom den situasjonen du nå står oppe i, sier Tonje H. Drevland.

Hun er advokat hos Sands i Tønsberg.
– Det er ikke alt som kan gi grunnlag for permittering. Det krever en saklig grunn, fastslo hun da hun møtte småbedrifter over hele landet til webinar om gamle og nye permitteringsregler.

Planlegger oppsigelser

De fleste bedriftene i byggenæringen har permittert eller forbereder seg på permitteringer. De ferskeste BNL-tallene fra NHOs medlemsundersøkelse kommer fra 20. mars. Da hadde 30 prosent allerede permittert, fem prosent har permittert alle de ansatte – og tre av fire forteller at det er aktuelt å permittere i løpet av kort tid. 23 prosent har planer om oppsigelser.

– Det er nok en del virksomheter som hadde utfordringer før koronasituasjonen oppsto. Da bør de se om det faktisk er grunn til oppsigelser, råder Drevland. I så tilfelle må du være klar over at du ikke kan omgå oppsigelsestiden ved å permittere: Den som sies opp, skal ha lønn i oppsigelsestiden.

Hun forklarer at du bør drøfte med tillitsvalgt eller en representant for de ansatte, at du her meldeplikt til Nav hvis du permitterer mer enn ti ansatte og at varselet skal være skriftlig og redegjøre for hvorfor du må permittere.

To dagers frist?

Viktig akkurat nå er både kortere varslingsfrist og raskere utbetalinger til dem som permitteres. Men det kan bli hardt for likvidititeten.
– I utgangspunktet har arbeidstager krav på 14 dagers frist. Hvis permitteringene skyldes uforutsette hendelser for bedriften, kan du benytte en frist på to dager. Vi ser at de fleste har valgt å benytte den, sier Drevland.

Det går ikke an å si generelt at todagersfristen er grei for alle. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og det må være en plutselig, uventet hendelse.
– Hvis en entreprenør plutselig mister oppdrag, er man kanskje inne i todagersfristen. Men har du nok å gjøre nå, men mistenker at oppdrag vil falle bort på sikt, er det ikke nok til å bruke todagersfristen, forklarer hun.

Fare for likviditeten

Fra og med fredag 20. mars har arbeidsgiver bare plikt til å betale de permitterte to dagers lønn.
– Nå er det likevel mange som kommer til å slite med likviditeten fremover. Da må du huske på at ferien ligger og venter. Arbeidstagere har krav på å ta ut ferie også når de er permittert, og da settes permitteringen på pause. Har du ikke avtalt ferie ennå, så bør det gjøres. Er den fastsatt, kan ikke arbeidsgiver endre den ensidig, peker Drevland på.

Også hensynet til ansatte som blir stående uten lønn, kan gi problemer for likviditeten til arbeidsgiveren. Regjeringen har oppfordret til å forskuttere dagpenger. Det tar tid å få de pengene som de ansatte har krav på fra Nav. Dermed blir de som permitteres, stående uten penger en periode med mindre arbeidsgiveren legger ut.

Permitterte kan vikariere

For mange kan det bli aktuelt å permittere, men så dukker det opp noen små oppdrag. – Du kan ta inn en permittert arbeidstager til å jobbe igjen. Men da må det være for en periode på maks seks uker totalt. Er noen på jobb ut over permitteringen mer enn seks uker, må du gi permitteringsvarsel og søke dagpenger på nytt, sier hun.

– Hvis noen som ikke er permittert, blir satt i koronakarantene, så kan du sette inn en av de permitterte i vikariatet, forteller Tonje H. Drevland.

Karantene gir sykepenger

Og apropos koronakarantene: Arbeidstagere som er plassert i karantene, har krav på sykepenger, fastslår Sands-advokat Johanne Ugulen Bærland.

På samme måte som ved permitteringer slipper arbeidsgiveren å betale like mye som vanlig når noen sykmeldes: Fra 16. mars tar Nav over etter tre dager.

– Arbeidstagere som er plassert i karantene fordi de har vært i utlandet, er pålagt det av myndighetene. Det gjelder også arbeidstagere som har vært i kontakt med personer som er smittet av korona. Det må ha vært nærkontakt – enten nærmere enn to meter i femten minutter eller fysisk kontakt som en klem eller at du har håndhilst. I disse to tilfellene har de krav på sykmelding, forteller Bærland.

Kravet om at den som sykmeldes, skal ha møtt opp hos legen personlig, gjelder ikke akkurat nå. Nav aksepterer også at sykmeldingen tilbakedateres og oppfordrer til å bruke egenmeldinger mer.

Helst hjemmearbeid

– Hvis man setter seg i karantene på egen hånd, fordi man er nervøs eller andre ting, har man i utgangspunktet ikke krav på sykmelding. Det er noen spesielle tilfeller hvor en risikogruppe vil få sykmelding, men vær klar over at det ikke er automatikk i at frivillig karantene gir krav på sykmeldinger! oppfordrer hun.

Samtidig har både Nav og andre myndigheter vært klare på at den som kan arbeide hjemmefra, bør gjøre det heller enn å sykmelde seg.

Også mulighetene til å være hjemme med barn er utvidet.
– Vi får ganske ofte spørsmål om det er mulig å ta ut halve omsorgsdager eller enkelttimer. Svaret er ja, men det er opp til arbeidsgiver å godkjenne dette. Her må det legges opp til fleksible ordninger. Vi vet at flere virksomheter har innført egne koder for dette i timeføringssystemet. Det viktigste er at dere holder styr på det og har praktiske ordninger for å kreve refusjon fra Nav, sier Johanne Ugulen Bærland.