Staten mister to av fem kontorplasser

Det blir for trangt på arbeidsplassene fremover. Smittevern, hjemmekontor og helseproblemene som kontorlandskapet fører til trekker stort sett i samme retning: Kontorbyggene som planlegges, gir ikke plass til alle som skal arbeide der.

Rygg mot rygg

– Større avstand mellom pulter gir redusert antall plasser. Med en meters avstand betyr det 10–15 prosent reduksjon, forteller Stephan Soós. Prosjektlederen i Statsbygg har sett på forprosjektet for det nye regjeringskvartalet. Det tar med én etasje i hvert bygg, med åpent landskap og faste plasser.

– Det er ikke vanskeligere å holde avstanden til siden eller i front, men der vi finner avvik, er i avstanden rygg mot rygg. Når vi jobber mer med detaljeringen, vil vi kunne redusere dette, mener Soós.

Halverer møterom

Hvis arbeidsplassene skal beskyttes enda bedre mot smitte, derimot, med to meters avstand – da blir det mye hjemmekontor:
– Da er ikke lenger det naturlige skillet nok mellom arbeidsplassene front til front. Det vil føre til 35–40 prosent færre plasser, forteller Stephan Soós.

Regjeringskvartalet planlegges for 4700 ansatte. To meters avstand mellom folk vil bety at mellom 1600 og 1900 av dem må arbeide på hjemmekontor hver eneste dag.

Møterommene gir enda større begrensninger:
– Kapasiteten blir redusert. En meters avstand gir ganske fort en halvering i hvor mange deltagere du kan ha inn på et møterom, sier han, men understreker:
– Vi ser store variasjoner mellom byggene.

Tekniske installasjoner

Nå i januar kommer det en ny rapport om hvordan smitten kan reduseres i det nye regjeringskvartalet. Soós trekker frem renhold, drift, materialvalg og tekniske installasjoner som viktige, men også hvordan folk oppfører seg.

Så er spørsmålet om det er fornuftig å gjøre seg avhengig av så mange på hjemmekontor. Ifølge psykolog og forsker Ane Gjerland på Høgskulen på Vestlandet er det positive effekter av hjemmekontor, men forskjellene fra person til person er store.

Inneklima hjemme

– Noen er mer produktive og tilfredse. Andre opplever det motsatte, forteller hun. Gjerland gjorde en undersøkelse de første ukene etter at koronaen sendte folk hjem i mars og april. Hun er overrasket over at funnene er omtrent de samme som i gamle undersøkelser fra 2007 og 2011.

Hun har funnet frem til forklaringer på det meste av forskjellene mellom dem som blir mer eller mindre fornøyde og produktive når de arbeider hjemmefra. De to desidert viktigste spørsmålene er om folk har sine egne arbeidsoppgaver og kan styre seg selv mer, og hvordan inneklimaet er på hjemmekontoret. De som rapporterer om tørre slimhinner og andre symptomer på sykt hus-syndrom, trives nemlig dårligere, og de er også klart mindre produktive.

Det er ikke godt å si hvor mye hjemmekontor som er ideelt. En Manpower-rapport fra 2011 landet på 25 prosent. Det er lenge siden, og et bedre svar er nok at «det varierer», mener Ane Gjerland. Nå ønsker hun seg deltagere til en ny kartlegging av hjemmekontor.

Sykere i kontorfellesskap

Soós og Gjerland la frem funnene sine på webinar om arbeidsplasser og korona i regi av Statsbygg. Det gjorde også forskningsdirektør Stein Knardahl hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami. Han konkretiserer kjente problemer med kontorlandskap: De som arbeider i åpne rom med mer enn seks personer, rapporterer om 62 prosent flere sykefraværsdager enn dem som har cellekontor.

Og: Kontorlandskap gir 95 prosent økt risiko for uførepensjonering.